Absolutt og betinget befolkningsdivergens i Norge: En empirisk analyse av drivkrefter til regional befolkningsvekst

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å analysere hvordan ulike faktorer driver befolkningsvekst i de økonomiske regionene i Norge, og hvordan forskjeller i befolkningsvekst i regionene forklarer befolkningsdivergens. Absolutt divergens blir undersøkt for perioden 1910-2013, men vi fokuserer på perioden 1995-2013 når vi undersøker for betinget divergens. Resultatene viser både absolutt og betinget divergens i befolkningsnivået i regionene, og at divergensprosessen har akselerert i nyere tid.

Spline-regresjoner og kernel-tettheter blir estimert for å kunne forklare befolkningsmønstre. Resultatene indikerer at det er de mellomstore- og periferiregionene som har drevet befolkningsdivergensen. I utvidelsen av analysen er resultatene for divergens robuste for perioden 1995-2013 når vi kontrollerer for humankapital og sysselsetting i ulike næringssektorer. Resultatene forteller oss at den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten er på 0,4 prosentpoeng i denne perioden.

Høyere humankapitalnivå i en region og høy sysselsetting i business- og produksjonssektoren har en positiv effekt på befolkningsveksten, blant annet gjennom agglomerasjonseffekter. Servicesektor-yrker bidrar ikke til de samme agglomerasjonseffektene, og vi finner en negativ effekt av sysselsetting i disse yrkene på befolkningsveksten. Dette er i tråd med tidligere litteratur på feltet. Bartik-instrumenter brukes som en robusthetssjekk av sysselsetting i de ulike næringssektorene, og vi finner at instrumentene gir en mer kausal effekt på befolkningsveksten.

The purpose of this thesis is to analyze how different factors drive population growth in the economic regions of Norway, and how differences in population growth in the regions explain population divergence. Absolute divergence is examined for the period 1910-2013, but we focus on the period 1995-2013 when examining conditional divergence. The results show both absolute and conditional divergence in population levels in the regions, and that the divergence process has accelerated in recent years.

Spline regressions and kernel densities are estimated to explain population patterns. The results indicate that it is the medium-sized and peripheral regions that have driven population divergence. In the extension of the analysis, the results for divergence are robust for the period 1995-2013 when we control for human capital and employment in different industry sectors. The results tell us that the average annual population growth is 0.4 percentage points in this period.

Higher human capital levels in a region and high employment in the business and manufacturing sectors have a positive effect on population growth, partly through agglomeration effects. Service sector occupations do not contribute to the same agglomeration effects, and we find a negative effect of employment in these occupations on population growth. This is in line with previous literature in the field. Bartik instruments are used as a robustness check of employment in the different industry sectors, and we find that the instruments have a more causal effect on population growth.