Smertelindring av barn i et pediatrisk akuttmottak - en kvalitativ studie om sykepleierens erfaringer

Abstract

Barn sin smerte blir underbehandlet, og deres smertenivå blir undervurdert på sykehus. Sykepleiere står i en unik posisjon for å smertevurdere barn og videreformidle deres smertelindrende behov, men forskning viser at smertevurderingen er utilstrekkelig og tilfeldig utført. Sykepleiere opplever lite tilpassede verktøy og retningslinjer for å optimalt smertelindre barn som pasientgruppe, og opplever å stå i en kolliderende rolle mellom hva de vurderer er barnets smertebehov, og hva ansvarlig medisiner forordner og utfører. Hensikt: Hensikten med studien er å identifisere sykepleierens individuelle erfaringer knyttet til smertelindring av barn i et pediatrisk akuttmottak. Metode: Kvalitativt forskningsdesign, utført ved semi-strukturerte intervju. Seks sykepleiere ble rekruttert fra en avdeling på et universitetssykehus i Norge. Det ble brukt strategisk utvalg. Systematisk tekstkondensering ble benyttet for å analysere datamaterialet. Resultater: Resultatene presenteres i tre hovedkategorier; Ansvarsrolle, mestring og avdelingskultur. Kompetanse og erfaring med barn som pasientgruppe trekkes frem som viktig for å videre kunne vurdere barn sitt smerteuttrykk. Sykepleiere i studien foretrekker å benytte sitt ‘kliniske blikk’ for å smertevurdere barn, da de opplever at smertekartleggingsverktøy er lite tilpasset pasientgruppen og gir en utilstrekkelig vurdering. En god avdelingskultur blir beskrevet som viktig for å gjennomføre vurderinger rutinebasert. Et godt tverrfaglig miljø legger til rette for helhetlig smertelindring av barn som pasientgruppe, men sykepleiere opplever ofte at de må ‘snakke barnets sak’ i dialog med ansvarlig lege, da tid- og ressurser ofte setter en stopper for smertelindringen. Sykepleiere blir personlig påvirket i møte med vanskelige smertelindringssituasjoner, og blir kritiske til sin mestring av sykepleierrollen. Her blir kollegastøtte belyst som viktig. Konklusjon: Sykepleiere opplever at smertelindring ikke har en sentral rolle i klinikken, og blir ofte nedprioritert grunnet tid- og ressursmangel. Det påpekes som utfordrende å kommunisere tverrfaglig rundt smertelindring med enkelte leger, noe som påvirker smertelindringen. Sykepleiere har behov for økt kompetanse på barn, og smertevurdering til pasientgruppen. Kompetanse gir økt selvtillit i møte med utfordrende smertelindringssituasjoner, og må tilstrebes i den grad at det ikke påvirker sykepleiere på et personlig plan. Kollegastøtte strekkes frem som en viktig faktor.

Nøkkelord: Kvalitativ forskning, pediatri, smertelindring, smertevurdering, mestring, tverrfaglighet

Children's pain is undertreated, and their pain level is underestimated in the hospital. Nurses are in a unique position to assess children's pain and pass on their pain-relieving needs, but research shows that the pain assessment is inadequate and haphazardly carried out. Nurses experience poorly adapted tools and guidelines for optimal pain relief for children as a patient group, and experience being in a conflicting role between what they consider to be the child's pain needs, and what the responsible medic prescribes and performs. Purpose: The purpose of the study is to identify the nurse's individual experiences related to pain relief for children in a pediatric emergency department. Method: Qualitative research design, carried out by semi-structured interviews. Six nurses were recruited from a ward at a university hospital in Norway. Strategic selection was used. Systematic text condensation was used to analyze the data material. Results: The results are presented in three main categories; Role of responsibility, coping, and departmental culture. Competence and experience with children as a patient group is highlighted as important to be able to further assess children's expression of pain. Nurses in the study prefer to use their 'clinical view' to assess children's pain, as they feel that pain mapping tools are not adapted to the patient group and provide an insufficient assessment. A good departmental culture is described as important for carrying out assessments on a routine basis. A good interdisciplinary environment facilitates holistic pain relief for children as a patient group, but nurses often feel that they must 'talk about the child's case' in dialogue with the doctor in charge, as time and resources often put a stop to pain relief. Nurses are personally affected when faced with difficult pain relief situations and become critical of their proficiency of the nursing role. Here, colleague support is highlighted as important. Conclusion: Nurses feel that pain relief does not have a central role in the clinic and is often given a lower priority due to lack of time and resources. It is pointed out that it is challenging to communicate interdisciplinary around pain relief with some doctors, which in turn affects pain relief. Nurses need increased and comprehensive competence on children and pain assessment for the patient group. Competence gives increased self-confidence in the face of challenging pain relief situations and must be strived for to the extent that it does not affect nurses on a personal level. Colleague support is highlighted as an important factor.

Keywords: Qualitative research, pediatrics, pain relief, pain assessment, coping, interdisciplinary