Anestesisykepleieres erfaringer med å være mentor
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3080550Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
SammendragBakgrunnVidereutdanning i anestesisykepleie har en varighet på 3 semester, hvorav 50% er veiledet praksisstudier. Et universitetssykehus i Norge har opprettet en mentorordning der en anestesisykepleier følger en student gjennom alle 3 praksisperiodene. Denne studien er en evaluering av mentorens erfaring med å være mentor. HensiktStudiens hensikt er å utforske anestesisykepleieres erfaringer og opplevelser med mentorordningen ved et universitetssykehus i Norge.MetodeStudien har en kvalitativ tilnærming med et beskrivende og utforskende design. Det ble benyttet gruppeintervju.ResultatAnestesisykepleiere opplever rollen som mentor både som givende og krevende. Undervisning i veiledning var ønskelig før de skulle ha veiledningsansvar. En god relasjon ble ansett som viktig for veiledningen. Mentorene hadde tro på mentorordningen, og kom med flere forslag til endringer og forbedring. Samarbeid med kollegaer tilknyttet veiledningen ble fremhevet som viktig og ønskelig. Her ble bruk av faste anestesisykepleiere på sentrene, samarbeid om en student, møter blant mentorene og tilrettelegging for samtaler og refleksjon med studenten uttrykt som viktige forbedringsområder. Mentorene hadde ulike erfaringer med samarbeidet med universitetet.KonklusjonMed utgangspunkt i funnene ser vi at det kan være behov for å forske videre på tiltak til forbedring, og hvordan mentorordningen kan organiseres slik at mentorene får mulighet til tidligere relasjonsbygging med studenten, tilstrekkelig tid til refleksjonssamtaler og samtaler mellom mentorene. Videre kan det være gunstig å utforske hvordan samarbeidet med universitetet kan utbedres. Det kan i tillegg være hensiktsmessig å forske på erfaringer fra avdelingsledelsen ved sykehuset og lærerne ved universitetet, og mulighetene for at endring og forbedring lar seg gjennomføre praktisk og administrativt fra begge institusjoner. AbstractBackgroundFurther education in anesthetic nursing has a duration of 3 semesters, in which 50% are mentored practical studies. A university hospital in Norway has started a mentoring program where one nurse anesthetist mentors one student through all 3 practice periods. This study is an evaluation of the mentor's experience of being a mentor.AimThe aim of this study is to explore nurse anesthetists' experiences with the mentoring program at a university hospital in Norway.MethodsThis study has a qualitative approach with a descriptive and exploratory design. The data was collected through group interviews.ResultNurse anesthetists experience the role as mentor as both rewarding and demanding. Education in student mentoring was desirable before they were to have responsibility as mentors. A good relationship was considered important for the mentoring. The mentors had faith in the mentoring program and made several suggestions for changes and improvements. Collaboration with colleagues was highlighted as important and desirable. Meetings between the mentors and facilitation of reflection conversations with the student were expressed as important areas for improvement. The mentors had different experiences with the collaboration with the university.ConclusionBased on the findings, we discovered a need for further research into measures for improvement, and how the mentoring program can be organized so that the mentors have the opportunity for earlier relationship building with the student, sufficient time for reflection conversations and meetings between the mentors. Furthermore, it may be beneficial to explore how the collaboration with the university can be improved. It may also be appropriate to research experiences from the department management at the hospital and the teachers at the university, and the possibilities for change and improvement to be implemented practically and administratively from both institutions.