| dc.description.abstract | Å legge til rette for amming er i folkehelsemeldingen (2023) omtalt som et tiltak for å kunne redusere sosial ulikhet i helse. Det er godt dokumentert at amming er forbundet med bedre helse hos både mor og barn, likevel ammes under halvparten av barn i Norge i tråd med helsefaglige råd. De fleste mødre starter å amme etter fødsel, men senere ammeproblemer kan medføre delamming eller ammeslutt for mange mødre. Det dreier seg ofte om ammeproblemer som kunne vært forebygget eller løst ved tilgang på ammekyndig helsepersonell. For at mødre skal kunne amme så lenge de selv ønsker, er derfor tilgang på helsepersonell med god kompetanse i ammeveiledning en viktig faktor. Studier fra andre land har imidlertid funnet varierende og lav kunnskap om amming både blant helsefagstudenter og ferdigutdannet helsepersonell, men det er ikke funnet tilsvarende studier for norske studenter
Målet med denne masteroppgaven var å undersøke kunnskapsnivå og mestringstro relatert til ammeveiledning hos norske jordmor- og helsesykepleierstudenter, etter endt ammeundervisning. Våren 2021 ble det gjennomført en tverrsnittsundersøkelse der alle landets jordmor- og helsesykepleierstudenter ble invitert. I alt 45 % av landets studenter deltok i undersøkelsen (N=239). En studiespesifikk kunnskapstest i ammeveiledning ble utviklet for å måle studentenes kunnskapsnivå. Høy mestringstro i forbindelse med en oppgave har vist seg å påvirke engasjement, motivasjon og utholdenhet, og dermed øke sannsynligheten for å lykkes med oppgaven. Banduras teori om self-efficacy ble anvendt som referanseramme for å undersøke studentenes mestringstro sammen med kunnskap relatert til ammeveiledning. Studentenes mestringstro ble målt med en fempunkts Likert-skala relatert til fem ulike ammeveiledningssituasjoner. Det ble benyttet beskrivende statistikk for å se på kunnskapsnivå og mestringstro for hele utvalget og t-test og kjikvadrattest for å se på forskjeller mellom subgrupper i utvalget. Lineær regresjon ble benyttet for å se på assosiasjoner mellom mestringstro og kunnskapsnivå og hvorvidt personlig erfaring var av betydning.
Resultatene viste at kun en av tre studenter hadde et tilfredsstillende kunnskapsnivå. Litt over halvparten av studentene vurderte sin mestringstro som høy i fire av fem veiledningssituasjoner. Det var en signifikant assosiasjon mellom kunnskapsnivå og mestringstro. Studenter som selv hadde personlig ammeerfaring, hadde signifikant høyere kunnskapsnivå og mestringstro relatert til ammeveiledning, sammenlignet med studenter uten personlig ammeerfaring. Gitt at kunnskapstesten reflekterer studentenes faktiske kunnskapsnivå, tyder resultatene på at utdanningene bør prioritere ammeundervisning i større grad, og at undervisningen bør rettes mot både kunnskaper og den psykososiale faktoren mestringstro. Å sikre at fremtidig helsepersonell har den nødvendige kompetansen er en forutsetning for å kunne veilede mødre til velfungerende amming, slik at de har mulighet til å amme i tråd med helsefaglige råd. | |
| dc.description.abstract | To facilitate breastfeeding is mentioned in the Public Health Report (2023) as a measure to reduce social inequality in health. Despite the numerous benefits of breastfeeding for both infants and mothers' health, less than half of Norwegian babies are breastfed in line with current recommendations. Most mothers initiate breastfeeding after childbirth, however, quite a few of them soon face challenges resulting in partial breastfeeding or breastfeeding cessation. Healthcare professionals skilled in breastfeeding counselling, could help prevent or solve many of these problems, allowing mothers to breastfeed for as long as they desire. Therefore, access to healthcare professionals skilled in breastfeeding counselling is crucial. However, studies from various countries have reported varying and low levels of breastfeeding competence among healthcare professionals and students. However, no similar studies have been found for Norwegian students.
The present master's thesis therefore aimed to investigate Norwegian midwifery and public health nursing students, knowledge, and self-efficacy after graduating their program. A cross-sectional survey was conducted in the spring of 2021, in which all midwifery and public health nursing students in Norway were invited and in which a total of 45 % of the students participated (N = 239). To measure the students' level of knowledge, a study-specific knowledge test in breastfeeding guidance was developed. Bandura's theory of self-efficacy was applied to investigate the students' self-efficacy and knowledge of breastfeeding counselling. High self-efficacy upon a task has been shown to enhance commitment, motivation, and perseverance, thereby increasing the likelihood of success. The students' self-efficacy was measured using a five-point Likert scale related to five different breastfeeding guidance situations. Descriptive statistics, t-tests, and chi-squared tests were used to examine the level of knowledge and self-efficacy for the sample, as well as differences between subgroups. Linear regression was used to examine the association between self-efficacy, level of knowledge, and whether personal experience was of significance.
The results showed that only one-third of the students had a satisfactory level of knowledge. Slightly more than half of the students rated their self-efficacy as high in four out of five counselling situations. There was a significant association between level of knowledge and self-efficacy, and students who had personal experience with breastfeeding had significantly higher levels of knowledge and self-efficacy in breastfeeding counselling compared to students without personal experience. Given that the knowledge test reflects the students' actual level of knowledge, a higher priority of breastfeeding education in study programs should be assessed, and education should focus on both knowledge and the psychosocial factor of self-efficacy. To ensure that future healthcare professionals have the necessary competence is a prerequisite for being able to help mothers to a good start to breastfeeding and enabling mothers to breastfeed in line with current recommendations. | |