dc.contributor.advisor | Jasinski, Marek E. | |
dc.contributor.advisor | Brattli, Terje | |
dc.contributor.author | Berger, Ingrid Johanne | |
dc.date.accessioned | 2023-07-18T17:21:49Z | |
dc.date.available | 2023-07-18T17:21:49Z | |
dc.date.issued | 2023 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:145532187:22795028 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3080079 | |
dc.description.abstract | I løpet av andre verdenskrig ble det etablert om lag 500 fangeleirer på norsk jord. Blant
disse var SS-Strafgefangenenlager Falstad på Ekne i Levanger, som fra 1941 til 1945 huset
om lag 5.000 fanger av minst 16 ulike nasjonaliteter. SS-Strafgefangenenlager Falstad var
et rettsløst rom preget av terror og vold, og sterke begrensninger på handlingsrom. Deler
av denne fangeleirens materielle kultur forvaltes i dag av Falstadsenteret. Etter hvert som
tidsvitner faller fra, er nettopp disse materielle sporene viktige kilder til kunnskap om
krigshistorien. Blant disse finnes gjenstander som fangene selv produserte, enten i tråd
med eller til tross for leirens reglement. De materielle sporene er små fragmenter av den
store historien om nazismen, menneskeutryddelsen og motstanden som fant sted under
andre verdenskrig.
Etter krigen ble det etablert en patriotisk grunnfortelling, altså en konsensus blant den
norske befolkningen om at motstandskamp og heltemodige handlinger var det som var
viktigst å formidle fra krigen. Grunnfortellingen var preget av motsetninger: rett og galt,
helt og skurk, offer og overgriper. I løpet av 1970- og 1980-tallet ble imidlertid dette
narrativet endret, og krigens ofre og lidelser ble trukket frem i lyset. Siden da har fangene
fra nazistenes fangeleirer i stor grad hatt en offerstatus. Offerbegrepet har imidlertid
negative assosiasjoner knyttet til seg. Ofre har blitt ansett som hjelpeløse og passive, og i
selve begrepet ligger det en fornekting av menneskers evne til å handle. Gjennom å se på
hvordan de fangeproduserte gjenstandene har blitt til gjennom samhandling mellom
menneskelige og ikke-menneskelige aktører i SS-Strafgefangenenlager Falstads forestilte
og levde rom, kan denne offerrollen nyanseres. Gjenstandene har blitt til i ulike kontekster
(ulike aktør-nettverk) der oversettelser og inskripsjoner har forhandlet aktørers rolle og
lagt føringer for handling – med andre ord, etablert, avgrenset og definert ulike nettverk
som fangene har befunnet seg i og handlet innenfor. Ved å identifisere disse nettverkene
og å se på samspillet mellom fangene og den materielle kulturen som aktører, kan
nyansene i fangenes status som offer komme tydeligere frem. | |
dc.description.abstract | During the Second World War, around 500 prison camps were established on Norwegian
soil. Among these was SS-Strafgefangenenlager Falstad at Ekne in Levanger, which from
1941 to 1945 housed around 5.000 prisoners of at least 16 different nationalities. SSStrafgefangenenlager Falstad was an unjust space characterized by terror and violence,
and strongly limited room for action. Parts of the material culture from this prison camp is
today managed by the Falstad Centre. As first-hand witnesses gradually die out, these
material traces remain as important sources for war history knowledge. Among these are
items produced by the prisoners themselves, either in accordance with or in spite of the
camp’s regulations. The material traces are small fragments of the greater story of Nazism,
genocide and the resistance that took place during the Second World War.
After the war, a patriotic “ground story” was established, one where the Norwegian
population was in consensus that the most important facet of the war was that of resistance
and heroic acts. This “ground story” was characterized by opposites: right and wrong, hero
and villain, victim and assailant. During the 1970s and 80s, this narrative was changed to
emphasize suffering and the victims of the war. Since then, the prisoners of the Nazi camps
have largely had victim status. The term “victim”, however, has negative connotations.
Victims have been regarded as helpless and passive, and the term itself suggests a denial
of human agency. By looking at how the prisoner-produced items have been made through
interaction between human and non-human actors in the conceived and lived space of SSStrafgefangenenlager Falstad, this victim role can be nuanced. The items have taken shape
in different contexts (different actor-networks) where translations and inscriptions have
made the guidelines for action – in other words, established, restricted and defined
different networks the prisoners have existed and acted within. By identifying these
networks and looking at the interplay between the prisoners and the material culture as
actors, the nuances in the prisoners’ status as victims can be made clearer. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Offer og individ
En undersøkelse av offerrollens nyanser innenfor
en fangeleirs ulike aktør-nettverk. Case study: SSStrafgefangenenlager Falstad. | |
dc.type | Master thesis | |