The educational wage premium

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å analysere lønnspremien ved å ta høyere utdanning, eller lønnsforskjellen mellom høyt og lavt utdannede, på Norges befolkning i 2014. Lavt utdannede er definert ved å bare ha fullført videregåendeutdanning, mens høyt utdannede er definert ved å inneha en grad fra universitet eller høyskole. Hovedanalysen går ut på å bekrefte at det finnes en lønnspremie, måle størrelsen på denne, samt mulige heterogeniteter i lønnspremien mellom kjønn, innvandringsbakgrunn og bosted. Det blir brukt en økonometrisk tilnærming som metode for å estimere lønnspremien, der oppgaven inkluderer både OLS regresjoner og IV regresjoner. Oppgaven baserer seg på individdata fra microdata.no, som gir tilgang på data på hele Norges populasjon. Dette har gitt et datasett på mer enn 1,2 millioner individer, samt tilgang på å kontrollere for ulike variabler som også påvirker lønna. Dette gjør at det blir kontrollert for 30 kontrollvariabler i modellen som løser ut deres effekt på lønna, og dermed oppnås et mer presist estimat på utdanningsnivåets effekt på lønna. Samtidig har bruken av microdata.no begrenset tilgangen på andre variabler som kunne vært interessant å kontrollere for, noe som har resultert i andre implikasjoner som blir diskutert nærmere gjennom oppgaven.

Analysen finner en lønnspremie relativ til individer med videregående utdanning som deres høyeste fullførte utdanning på 18,16% for de med bachelorgrad, 35,59% for de med mastergrad, og 47,51% for de med doktorgrad. Heterogenitetstesten finner at kvinner har en noe høyere lønnspremie enn menn, innvandrere fra høyinntektsland har en noe høyere lønnspremie enn nordmenn, og at de som bor i arbeidsmarkedsregionen Oslo har en noe høyere lønnspremie enn de som bor utenfor arbeidsmarkedsregionene Oslo, Trondheim, Stavanger eller Bergen. Videre finner testen ikke fram til en konklusjon på om det er forskjell i lønnspremien for innvandrere fra lavinntektsland og nordmenn, eller om det er forskjell for de som bor i arbeidsmarkedsregionene Trondheim, Bergen eller Stavanger mot de som bor utenfor Oslo, Trondheim, Bergen eller Stavanger. Resultatene fra disse testene blir knyttet opp mot tidligere litteratur.

Et gjennomgående problem for oppgaven er at effekten ferdigheter har på lønnen ikke har blitt løst for, noe som påvirker resultatet på lønnspremien for utdanning. Dette er også noe som diskuteres gjennom hele oppgaven og blir oppsummert mot slutten.

The purpose of this thesis is to analyse the educational wage premium, or educational wage gap, amongst the population of Norway in 2014. Low-educated individuals are defined by having only completed secondary education, while high-educated individuals are defined by holding a college degree. The main analysis aims to confirm the existence of a wage premium, measure its size, and find possible heterogeneities in the wage premium between gender, immigration background, and location of residence. An econometric approach is used as the main method to estimate the wage premium, which includes both OLS regressions and IV regressions. The task relies on registry data from microdata.no, which provides access to data on the entire Norwegian population. The result is a dataset of more than 1.2 million individuals, along with the ability to control for various variables that also affect one’s wages. This allows for the controlling of 30 control variables and isolates their effect on wages, thus obtaining a more precise estimate of the educational level’s effect on wages. At the same time, the use of microdata.no has limited the access to other variables that could have been interesting to control for, resulting in other implications that are discussed in detail throughout the thesis.

The analysis finds a wage premium relative to individuals with high school education as their highest finished degree, of 18.16% for those with a bachelor's degree, 35.59% for those with a master's degree, and 47.51% for those with a doctorate’s degree. The heterogeneity test finds that women have a slightly higher wage premium than men, immigrants from high-income countries have a slightly higher wage premium than natives, and those who live in the labour market region of Oslo have a slightly higher wage premium than those who live outside the labour market regions of Oslo, Trondheim, Stavanger, or Bergen. Furthermore, the test does not conclude whether there is a difference in the wage premium for immigrants from low-income countries and natives, or whether there is a difference for those who live in the labour market regions of Trondheim, Bergen, or Stavanger compared to those who live outside Oslo, Trondheim, Bergen, or Stavanger.

A pervasive problem throughout the thesis is that the effect of skills on wags has not been resolved, which affects the results of the wage premium for education. This is also discussed throughout the task and summarized towards the end.