| dc.description.abstract | Bakgrunn: Barnemishandling er et globalt problem med alvorlige helsemessige konsekvenser. Desverre er det kun et fåtall av utsatte barn som får hjelp av hjelpeapparatet. Til tross for at flere land, deriblandt Norge, har vedtatt lover som forplikter helsepersonell i å varsle om mistenkte tilfeller viser undersøkelser at sykepleiere i flere tilfeller unlater å rapportere til barnevernet. Forskning viser at underrapportering kan skyldes flere barrierer, og det er viktig at disse barrierene identifiseres.
Hensikt: Hensikten med litteraturstudien er å belyse hvilke barrierer som bidrar til at sykepleiere underrapporterer barnemishandling til barnevernet.
Metode: En litteraturstudie som tar for seg åtte utvalgte forskningsartikler. Funnene knyttes til sykepleiepensum og annen relevant litteratur.
Resultat: Gjennomgang av forskningslitteratur viste at mangel på kunnskap om barnemishandling og gjeldende lovverk, mangel på tillit til barnevernet og frykt for negative konsekvenser etter rapportering hindret sykepleiere i å identifisere og rapportere barnemishandling til barnevernet.
Konklusjon: Selv om sykepleieren står i en nøkkelposisjon til å oppdage og varsle om barnemishandling viser undersøkelser at mange tilfeller aldri når barnevernet. For å gi utsatte barn den hjelpen de trenger, er det viktig at sykepleiere blir bevisst egne barrierer slik at de kan overkommes. Videre forskning er nødvendig for å forstå hvordan disse barrierene utspiller seg i Norsk helsevesen, i tillegg til hvordan barrierene oppstår og hva vi kan gjøre for å minske de.
Nøkkelord: barnemishandling, sykepleie, obligatorisk rapportering, meldeplikt | |