| dc.description.abstract | Bakgrunn: Tidligere har voksenpsykiatrien vært preget av et individfokus og barn som pårørende har ikke fått den oppfølgningen de trenger. Helsepersonell er gjennom helsepersonelloven pliktig til å kartlegge og ivareta barns behov for informasjon og nødvendig oppfølgning. Viktigheten av dette understrekes ved at barn av psykisk syke foreldre har større risiko for å utvikle psykiske lidelser selv. Som sykepleier kan man bidra til at barnet kan mestre situasjonen, og forebygge at de utvikler egne problemer.
Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke hvordan sykepleier kan bidra til mestring hos barn som pårørende av foreldre med psykisk lidelse innlagt på psykiatrisk avdeling.
Metode: Studien er en systematisk litteraturstudie basert på kvalitativ og kvantitativ forskning.
Resultater: Barn som pårørende og sykepleiere understreker et behov for familiefokuserte tjenester. Barn ønsker å bli involvert, sett og anerkjent av helsepersonell. Videre har de behov for informasjon og støtte. Barna ønsker å besøke forelderen sin når de er innlagt. Barn og sykepleiere etterlyser familievennlige rom som egner seg til besøk og samtaler. Sykepleiere har for lite tid og kunnskap i møte med barn som pårørende. Sykepleierne fremhever behovet for økt kompetanse og klare retningslinjer for praksis.
Konklusjon: Sykepleier kan bidra til mestring hos barn som pårørende ved å arbeide familefokusert, og imøtekomme barns behov for informasjon og støtte. Videre bør sykepleier tilrettelegge for at barnet får se forelderen sin under innleggelse. For å imøtekomme barnas behov trenger sykepleiere økt kompetanse og klare retningslinjer for praksis.
Nøkkelord: Barn som pårørende, foreldre med psykiske lidelser, psykiatrisk avdeling, sykepleie, mestring | |
| dc.description.abstract | Background: In the past, adult psychiatry has been characterized by an individual focus, and children of impaired parents have not received the follow-up they need. Through the Health Personnel Act, healthcare personnel are obliged to identify children’s need for information and necessary follow-up. The importance of this is emphasized by the fact that children of mentally ill parents have a greater risk of developing mental disorders themselves. As a nurse, you can help the child master the situation, and prevent them from developing their own problems.
Aim: The aim of this study is to investigate how nurses can contribute to coping for children as next of kin when their parents are admitted to a psychiatric hospital.
Method: The study is a literature study based on qualitative and quantitative research.
Results: Both children of impaired parents and nurses defines a need for family-focused services. Children wants to be involved, seen, and acknowledged. Furthermore, they express a need for information and support. Children wants to visit their parent at the psychiatric hospital. Children and nurses call for family-friendly facilities, where the children could talk and spend time with their sick parent. The nurses have a shortage of time and knowledge about children of impaired parents. They emphasize the need for increased competence and clear guidelines.
Conclusion: Nurses can contribute to coping with children of impaired parents by working family-focused, and meeting children's needs for information and support. Furthermore, nurses should arrange for the child to see their parent during admission. In order to meet the children's needs, nurses need increased competence and clear guidelines for practice.
Keywords: Child of impaired parents, parental mental illness, Psychiatric hospital, nursing, coping | |
