Skolen som arena for å bygge fellesskap - En kvalitativ studie om inklkudering av minoritetsspråklige familier og samskapende foreldremøter

Abstract

Utvikling av god helse og livskvalitet for alle handler i stor grad om å skape et inkluderende samfunn og velfungerende arenaer for å bygge fellesskap, aktivitet og engasjement, slik at alle opplever at de hører til (Meld. St. 15 (2022–2023)). De sosiale ulikhetene har økt i Norge de siste årene, hvor innvandrere som minoritetsgruppe har dårligere levekår, lavere samfunnsdeltakelse og elever med innvandrerbakgrunn har gjennomsnittlig svakere skoleresultater enn andre elever (Bufdir, 2020; Drugli & Nordahl, 2016; Sandsør et al., 2023; UCL Institute of Health Equity and & NTNU WellFare, 2023).

Strukturene i samfunnet må bygges slik at minoritetsgrupper kommer i posisjon til å bidra i samfunnsutviklingen, og øke tilgangen til sosiale relasjoner og nettverk gjennom inkludering i aktiviteter. Et demokratisk samfunn innebærer høy grad av aktiv deltakelse fra innbyggerne, noe som igjen kan bidra til å forebygge utenforskap og redusere sosial ulikhet i helse (Helsedirektoratet, 2018; Meld. St. 15 (2022–2023); UCL Institute of Health Equity and & NTNU WellFare, 2023).

Denne masteroppgaven er en del av et større prosjekt “SAMMEN i oppvekstfellesskapet. Samskaping av mobiliserende møteplasser og voksennettverk i oppvekstfellesskapet», som er et samarbeid mellom Levanger kommune og Nord universitet, og en del av Folkehelseprogrammet i Trøndelag (Levanger kommune, 2019).

Forskningsspørsmålet for studien er: Hvilke erfaringer har lærere med å benytte samskapingsprosesser for å bygge fellesskap, som inkluderer minoritetsspråklige familier?

Kvalitative forskningsintervju ble valgt som metode for å besvare forskningsspørsmålet, hvor fem lærere fra småskoletrinnet deltok i studien. Constructivist Grounded Theory ble benyttet som verktøy for å analysere datamaterialet (Charmaz, 2014). Analyseprosessen resulterte i tre hovedkategorier; 1: Tidlig etablering av tillit, hvor funnene viser at lærerne jobber med å opprette tillit til foreldre som et grunnlag for det videre samarbeidet, 2: Foreldremøtet som arena for å bygge voksenfellesskap, hvor funnene viser at samskapingsstrategier kan bidra til å aktivisere og engasjere foreldre i større grad, og 3: Samhandling mellom skole, hjem og lokalmiljø for barnets beste, hvor funnene viser at det er potensiale for at foreldre og lærere sammen kan utvikle fellesskap som kan bidra til et godt oppvekstmiljø for barn og unge.

I diskusjonsdelen ble hovedfunn drøftet opp mot tidligere forskning og teoretisk rammeverk knyttet til annerkjennelse, sosial kapital og samskaping. Ut fra drøftingen kan det argumenteres for at denne studien har tilført noen nye teoretiske perspektiver omkring skolen som universell arena som kan bidra til inkludering av minoritetsspråklige familier og at det kan ligge noen uforløste potensialer her med tanke på foreldremøtet som arena for å bygge felleskap ved å aktivisere og engasjere foreldre.

Disse perspektivene kan være nyttige for videre utvikling av skolene i prosjektet, samt for andre skoler som kan hente inspirasjon fra disse erfaringene. Studien kan i tillegg være av interesse for ulike aktører som er opptatte av at minoritetsspråklige familier blir bedre inkludert i skole- og samfunnsliv gjennom å bygge sterkere fellesskap.

Developing good health and quality of life for all is largely about creating an inclusive society and well-functioning arenas for building community, active citizen-involvement, and engagement, so that everyone feels that they belong (Meld. St. 15 (2022–2023)). Social inequalities have increased in Norway in recent years, where immigrants as a minority group have poorer living conditions, lower social participation and students with an immigrant background have on average weaker school results than other students (Bufdir, 2020; Drugli & Nordahl, 2016; Sandsør et al., 2023; UCL Institute of Health Equity & NTNU WellFare, 2023).

The structures of society must be built so that minority groups are able to contribute to social development and increase access to social relations and networks through inclusion in activities. A democratic society entails a high degree of active participation from citizens, which in turn can help prevent exclusion and reduce social inequality in health (Norwegian Directorate of Health, 2018; Meld. St. 15 (2022–2023); UCL Institute of Health Equity & NTNU WellFare, 2023).

This master's thesis is part of a larger project "TOGETHER in the childhood community. Co-creation of mobilizing meeting places and adult networks in the community of childhood", which is a collaboration between Levanger municipality and Nord University, and part of the Public Health Programme in Trøndelag (Levanger municipality, 2019).

The research question for the study is: What experiences do teachers have with using co-creation processes to build communities, which include minority language families?

Qualitative research interviews were chosen as the method for answering the research question, where five teachers from lower secondary school participated in the study. Constructivist Grounded Theory was used as a tool for analysing the data (Charmaz, 2014). The analysis process resulted in three main categories; 1: Early establishment of trust, where the findings show that teachers are working to establish trust in parents as a basis for further cooperation, 2: The parent meeting as an arena for building adult communities, where the findings show that co-creation strategies can help to activate and engage parents to a greater extent, and 3: Interaction between school, home and local environment in the best interests of the child, where the findings show that there is potential for parents and teachers to develop communities that can contribute to a good environment for children and young people.

In the discussion section, the main findings were discussed in relation to previous research and theoretical frameworks related to recognition, social capital, and co-creation. Based on the discussion, it can be argued that this study has added some new theoretical perspectives about school as a universal arena that can contribute to the inclusion of minority language families, and that there may be some untapped potentials here regarding the parent meeting as an arena for building community by activating and engaging parents.

These perspectives can be useful for further development of the schools in the project, as well as for other schools that can draw inspiration from these experiences. The study may also be of interest to various actors who are concerned that minority language families are better included in school and community life by building stronger communities.