Variasjon i innbyggernes fysiske aktivitet mellom og innad i levekårssoner i Trondheim – betydningen av sosioøkonomisk status

Abstract

Bakgrunn: I Trondheim, som ellers, eksisterer systematiske forskjeller i helse mellom sosiale grupper. Sykelighet og dødelighet øker jo lengre ned den enkelte innbygger befinner seg i det sosioøkonomiske hierarkiet. Fysisk aktivitet er en av de viktigste faktorene som påvirker helsa vår og har en nøkkelrolle i forebygging og behandling av en lang rekke sykdommer og diagnoser. I Trondheim vet vi at andelen fysisk aktive øker med høyere utdanning, men det finnes mindre kunnskap om hvordan innbyggernes aktivitetsnivå er fordelt mellom innbyggerne innad i kommunen. Med dette som utgangspunkt bringer denne studien frem kunnskap om hvordan innbyggernes fysiske aktivitetsnivå fordeles mellom de ulike levekårssonene i Trondheim, samt hvordan andelen fysisk aktive fordeler seg mellom sosiale grupper innad i de enkelte levekårssonene. Denne kunnskapen vil kunne være et viktig bidrag for lokal, målrettet folkehelsearbeid og for å utjevne sosial ulikhet i helse innad i og mellom de ulike levekårssonene i Trondheim kommune.

Metode: Populasjonsbasert tverrsnittstudie som benytter data fra HUNT4-S og HUNT4-S 70+. Dataene er fremskaffet gjennom befolkningsundersøkelser og samlet inn gjennom spørreskjema i tidsrommet 2018-2019. Hovedutvalget besto av n=62 700 av innbyggerne fra Trondheim kommune. Fysisk aktivitet er målt som andel av befolkningen som er aktive i 150 minutter eller mer i uka, etter Helsedirektoratets anbefalinger. Det er også målt på stillesitting etter antall timer en vanlig hverdag. Det er benyttet lineære og logistiske regresjonsmodeller for å kunne se nærmere på variasjonen av det fysiske aktivitetsnivået mellom og innad i de ulike levekårssonene i Trondheim kommune, og forskjellene mellom innbyggere med ulik sosioøkonomisk status.

Resultater: 33,7% (95% KI 32,8% til 34,5%) av innbyggerne i Trondheim oppfyller Helsedirektoratets krav om minimum 150 minutters fysisk aktivitet per uke. De mest aktive bor på Kystad hvor 42,7%) (95% KI 39,9% til 45,6%) og de minst aktive på Spongdal hvor 25,6% (95% KI 21,7% til 29,7%) oppfyller anbefalingen. I snitt sitter innbyggerne i Trondheim 7,8 timer (95% KI 7,7 timer til 7,9 timer) på en vanlig hverdag. De minst stillesittende innbyggerne bor på Tanem med 7,1 timer (95% KI 6,8 timer til 7,4 timer) og de mest stillesittende på Øya-Elgeseter (8,5 timer) (95% KI 8,3 timer til 8,7 timer). Variasjonen innad i levekårssonene for fysisk aktivitet mellom innbyggere med høy og lav utdanning er størst på Bratsberg-Jonsvatnet-Leira med 13,8% (95% KI 6,5% til 21,1%), hvor de med høy utdanning er mest aktive og størst motsatt vei på Rosenborg med 5,4% (95% KI 1,5% til 12,3%) hvor de med lav utdanning er mest aktive.

Konklusjon: Funnene bekrefter store geografiske forskjeller i fysisk aktivitet. Det samme sees i stillesitting, men her er det mindre forskjeller. De geografiske forskjellene skyldes i begrenset grad at befolkningen er ulikt sammensatt med tanke på alder og kjønn. Heller ikke sammensetningen av sosioøkonomisk status synes å ha avgjørende betydning. Studien viser mindre sosioøkonomiske forskjeller i grad av fysisk aktivitet i byen som helhet. Den sosioøkonomiske gradienten eksisterer innad i mindre geografiske områder, men varierer kraftig. Dette gjelder både for utdanning og inntekt. For stillesitting er gradienten omvendt og mer lik i levekårssonene. På tross av store forskjeller mellom sonene kan bosted målt med levekårssone kun i liten grad forklare variasjonen i fysisk aktivitet for byen som helhet. Mindre enn 1% av den totale variasjonen kan knyttes til sone og omtrent halvparten av dette skyldes sammensetningen av sonen.

Background: In Trondheim, like everywhere else, there are systematic health differences between social groups according to the socioeconomic hierarchy. Morbidity and mortality increase the further down the socioeconomic ladder a person is found. Physical activity is one of the most important determining factors affecting our health and plays a key role in the prevention and treatment of a broad range of illnesses and diagnoses. In Trondheim, we know that physical activity increases with educational level, but there is less knowledge about how level of activity is distributed between inhabitants. On this background this study will describe level of physical activity according to life expectancy zone and how it is distributed within the zones. This knowledge can constitute an important contribution to targeted local public health efforts and also to equalize social differences in health in the zones and between the different zones.

Methods: Population based cross-sectional study bases on data from HUNT4-S and HUNT4-S 70+. Data are collected based on population surveys and collected by questionnaires in 2018-2019. The sample size is n=62700 of the population of Trondheim. Physical activity is estimated as share of population being active for more than 150 minutes or more a week, according to the Norwegian Directorate of Health´s recommendations. Sitting still is measured as number of hours on workdays. Linear and logistic regression models are applied to scrutinize variation of the physical activity level between and within the zones of Trondheim and between persons with different socioeconomic status.

Results: 33,7% (95% Kl 32,8% to 34,5%) of the inhabitants of Trondheim fulfil the Norwegian Directorate of Health´s targets of 150 minutes of physical activity per week. The most active live in Kystad where 42,7%) (95% CI 39,9% to 45,6%) and the least active in Spongdal where 25,6% (95% CI 21,7% to 29,7%) fulfil the recommendation. On average inhabitants of Trondheim sit still 7,8 hours (95% CI 7,7 hours to 7,9 hours) on a workday. The least still sitting inhabitants live in Tanem with 7,1 hours (95% CI 6,8 hours to 7,4 hours) and the most still sitting in Øya-Elgeseter (8,5 hours) (95% CI 8,3 hours to 8,7 hours). The variation for physical activity within the zones between persons with higher or lower education is most significant at Bratsberg-Jonsvatnet-Leira by 13,8% (95% CI 6,5% to 21,1%), where persons with higher education are the most active and vice versa in Rosenborg by 5,4% (95% CI 1,5% to 12,3%) where persons with lower education are the most active.

Conclusion: The results confirm significant differences geographically as to physical activity. The same can be observed in the category sitting still, although with smaller differences. The geographical differences are to a limited extent due to the fact that the population is differently composed in terms of age and gender. Neither does the composition of socioeconomic status seem to have a crucial importance. The study reveals smaller socioeconomic differences in physical activity in the city as a whole. The socioeconomic gradient exists in smaller geographical areas but vary significantly. This applies to education and income. As to still sitting, the gradient is reverse and more like the zones. Despite significant differences between zones, can place of residence to very small degree explain variation in physical activity in the city as a whole. Less than 1% of total variation can be linked to zone and half of this can be attributed to the composition of the zone.