Smertevurdering til eldre med langtkommen demens

Abstract

Bakgrunn: I årene fremover ventes det en økning i andel eldre med langtkommen demens, og i sammenheng med økende alder følger ofte smerte. Eldre med langtkommen demens er utsatt for underbehandling av smerter, fordi de mister evnen til å selvrapportere. Det kreves derfor god observasjonskompetanse hos sykepleiere, som også må kunne kombineres med kunnskaper om sykdommen.

Hensikt: Hensikten med oppgaven var å avdekke eksisterende forskning som kunne belyse hvordan sykepleiere kan sikre god smertevurdering til eldre med langtkommen demens.

Metode: Et litteraturstudium gjennomført med strukturerte søk i Cinahl, PubMed og Web of Science. Det ble valgt ni artikler.

Resultat: Forskningen inkludert i studien ga oss fire ulike hovedtemaer. Vi fant at det kan knyttes ulike barrierer til smertevurdering med hensyn til eldre med demens, sykepleierne og til institusjonene. Sykepleiere opplever at vurdering av smerte til eldre med langtkommen demens er utfordrende, som ofte knyttes til manglende erfaring og kunnskap. Videre ble det vist at demensspesifikke smertekartleggingsverktøy kan være et hjelpemiddel som bidrar til bedre vurderinger. Forskningen har også vist at underbehandling av smerte fører til nedsatt livskvalitet, mindre selvstendighet og nevropsykiatriske symptomer.

Konklusjon: Smerte er et aktuelt problem for eldre med langtkommen demens, og ofte blir det underbehandlet. Sykepleiere må ha et tydelig fokus på at endringer i atferd kan knyttes til smerter, og demensspesifikke smertekartleggingsverktøy bør i større grad benyttes. Likevel må sykepleiere også ta hensyn til at smerte er en subjektiv erfaring.

Background: In the coming years, an increase in the proportion of elderly people with advanced dementia is expected, and in the context of increasing age, pain often follows. Elderly people with advanced dementia are exposed to a practice which undertreats their pain, because they lose the ability to self-report. Good observational skills are there for required of nurses, which must also be combined with knowledge of the disease.

Purpose: The purpose of the assignment was to uncover existing research that could shed light on how nurses can ensure good pain assessment for elderly people with advanced dementia. Method: A literature study carried out with structured searches in Cinahl, PubMed and Web of Science. Nine articles were selected.

Result: The searches included in the study gave us four different main themes. We found that various barriers can be linked to pain assessment, the elderly with dementia, the nurses, and the institutions. Nurses find that assessing pain in elderly people with advanced dementia is challenging, which is often linked to a lack of experience and knowledge. Furthermore, it was shown that dementia-specific pain assessment-tools can be an aid that contributes to better assessments. Research has also shown that undertreatment of pain leads to educed quality of life, less independence, and neuropsychiatric symptoms.

Conclusion: Pain is a current problem for the elderly with advanced dementia, and it is often undertreated. Nurses must have a clear understanding of the fact that behavioural change in the patient can be linked to pain, and dementia-specific pain assessment-tools should be used to a greater extent. Nevertheless, nurses must also consider that pain is a subjective experience.