Sykepleiers opplevelse av uavklart HLR-status til pasienter med kort forventet levetid

Abstract

Bakgrunn: I 2021 ble det registrert 5476 hendelser med hjertestans i Norge. Ny behandling gir større muligheter til å forlenge liv. Dette kan medføre etiske dilemmaer knyttet til om gjenopplivning er til pasientens beste. I Norge har kun døende pasienter rett til å motsette seg livsforlengende behandling.

Hensikt: Belyse sykepleiers rolle i beslutningsprosessen ved HLR-status, og utfordringer sykepleiere kan oppleve dersom HLR-status ikke er avklart til pasienter med kort forventet levetid.

Metode: Et litteraturstudium gjennomført våren 2023. Oppgaven er basert på åtte forskningsartikler funnet gjennom systematiske søk.

Resultater: Sykepleiere har en spesiell relasjon til pasientene. Ved beslutninger om HLR-status blir ikke alltid pasientens ønsker inkludert. Moralsk stress kan oppstå hos sykepleiere dersom de ikke involveres i beslutninger om livsforlengende behandling. Pasientens livskvalitet etter gjenopplivning er viktig for sykepleiere. For at sykepleierens erfaringer om pasienten skal bli tatt i betraktning, er tverrfaglig samarbeid nødvendig. God dokumentasjon av HLR-status er avgjørende for å unngå uklare situasjoner.

Konklusjon: Moralsk stress hos sykepleiere er nært knyttet til uklar HLR-status hos pasienter med kort forventet levetid. Deltakelse i beslutningsprosessen kan bidra til at sykepleiere blir tryggere i situasjoner med hjertestans.

Nøkkelord: Kort forventet levetid, HLR-status, sykepleiers opplevelse, mellommenneskelige forhold

Background: 5476 cardiac arrests were registered in Norway in 2021. New treatment options ensure greater possibilities for keeping patients alive. Due to this, ethical dilemmas regarding cardiopulmonary resuscitation may arise, with questions concerning what the best option may be for the patient. In Norway, only people nearing death can resist life prolonging treatment.

Aim: To illuminate nurse’s role in the decision-making process surrounding DNR-orders, and challenges nurses may experience if patients with short life expectancy has an unclarified DNR-order.

Method: A literary study completed during the spring of 2023, based on eight research articles found through systematic searches.

Results: Nurses have a special relationship with their patients. Patients’ wishes are not always included in decisions regarding DNR-orders. Nurses may experience moral stress if not involved in the decision-making process regarding life prolonging treatment. Nurses find the patients’ quality of life important. Interdisciplinary collaboration is necessary to include nurses’ patient experiences. Thorough documentation of DNR-orders is crucial to avoid unclear situations.

Conclusion: Nurses’ moral stress is related to unclear DNR-orders among patients with short life expectancy. Nurses’ participation in the decision-making process can improve situations of cardiac arrest.

Keywords: Short life expectancy, DNAR order, nurse’s experience, interpersonal aspects