Hvordan kan sykepleier forebygge og behandle delirium hos den eldre pasienten på sykehus?

Abstract

Bakgrunn og hensikt/problemstilling: Delirium er en akuttforvirringstilstand som ofte rammer eldre i sykehus, 2/3 av pasienter med delirium får ikke diagnosen stilt. Målet med denne studien er å belyse hvordan sykepleier kan forebygge og behandle delirium hos eldre innlagte pasienter på sykehus. Tiltakene som presenteres blir med bakgrunn i relevant faglitteratur, sett i lys av Hendersons behovsteori og Martinsens omsorgsfilosofi, og knyttet opp mot pasientens opplevelse av delirium.

Metode: Et litteraturstudium gjennomført våren 2023 basert på ni forskningsartikler. Analyse av artiklene ble gjennomført ved bruk av Evans’ analysemodell.

Resultat: Resultatene viste at tiltakene kunne kategoriseres under pasientrettede- og organisatoriske tiltak. Pasientrettede tiltak iverksettes mot en bestemt pasients grunnleggende behov, mens organisatoriske tiltak er mer overordnet og tar for seg miljøtiltak på avdeling, opplæring av ansatte og fokus på bruk av screeningverktøy. Søvnhygiene, kognitiv stimulering og orientering er de sammensatte ikke- medikamentelle tiltakene med best dokumentert effekt.

Konklusjon: God standard sykepleie, gitt i form av pasientrettede ikke-medikamentelle tiltak og organisatoriske tiltak har en deliriumsforebyggende effekt. Økt hastighet og effektivisering av arbeidet er ikke forenelig med forebygging av delirium, pleien må få ta den tiden den tar.

Background: Delirium is an acute brain dysfunction often affecting older patients in hospital care, the diagnosis is missed in about 2/3 of the patients. The goal of this study is to target how nurses can prevent and treat delirium in elderly patients in hospital care. The interventions will be presented accompanied with relevant literature, in consideration of Henderson’s nursing need theory and Martinsen’s philosophy of caring, tied to patients’ experience of delirium.

Method: This study is a literature review, conducted the spring of 2023 based on nine scientific studies. The studies were analyzed using Evans’ model of analysis.

Results: The interventions can be categorized into patient-targeted interventions and organizational interventions. Patient-targeted interventions are implemented towards a specific patient’s basic needs. Organizational interventions are broader interventions and seeks to adjust the hospital environment, further educate the nursing staff, and increase the use of screening tools. Sleep hygiene, cognitive stimulation and re-orientation are the multicomponent non-pharmacological interventions with best documented effect.

Conclusion: Good standard care, in the form of patient-targeted and organizational interventions has a preventive effect. The increasingly rapid pace and streamlining of nursing procedures is not compatible with prevention of delirium. The care provided by nurses needs sufficient time.