Sykepleiers kommunikasjon med pårørende omkring ernæring i livets sluttfase

Abstract

Sammendrag

Introduksjon Denne studien er et samarbeidsprosjekt mellom sykepleierutdanningen ved NTNU og en kreftklinikk ved et sykehus i Midt-Norge. Livstruende sykdom rammer både pasienten og pårørende. Forskning viser at ernæring i livets siste fase kan være et sensitivt område for pårørende. Ved å etablere rutiner for gode samtaler, viser man imøtekommenhet, og sikrer at pårørendes synspunkter og forståelse blir respektert. Gjennom konsis og ærlig kommunikasjon angående dette tema, kan sykepleiere bedre ivareta pårørendes behov.

Metode Vi gjennomførte en kvalitativ studie basert på semistrukturert dybdeintervju av fire sykepleiere fra to avdelinger tilhørende kreftklinikken. Datamaterialet ble analysert etter Christoffersens tolkning av Malteruds og Bergs metode for fenomenologisk tekstanalyse.

Resultat Studiens funn tyder på at informantene ikke fant kommunikasjonen med pårørende om avslutning av ernæring som en krevende prosess. Informantene erfarte at pårørende håndterte situasjonen omkring ernæring bra, så lenge de ble inkludert og godt informert. Det å informere på et tidlig stadium, gjenta og tilpasse informasjon til pårørende, ble av informantene trukket frem som en viktig del av sykepleiers kommunikasjon med pårørende. Det kommer også fram at de har lite formell opplæring i kommunikasjon og at de støtter seg mest på egne erfaringer og kollegaer. Informantene trekker fram betydningen av å være bevisst på sin egen rolle og følelser, samtidig som de må opprettholde en profesjonell distanse.

Konklusjon Til tross for tidligere forskning som antyder det motsatte, erfarer våre informanter at så lenge pårørende er godt informert, er de ofte enige i avgjørelsene som blir tatt. Det bemerkes at avslutning av ernæring er et utfordrende tema å ta opp med pårørende, og at det er viktig med kunnskaper omkring slike samtaler. Funnene indikerer at det kan være gunstig å formidle noe informasjon skriftlig til pårørende for å sikre deres forståelse, og at andre tiltak som for eksempel kompetanseutvikling innen kommunikasjon er ønskelig.

Abstract

Introduction This study is a collaborative project between the nursing education program at NTNU and a cancer clinic at a hospital in Central Norway. Life-threatening illness affects both the patient and the relatives. Research shows that nutrition in the final stages of life can be a sensitive topic for relatives. Establishing routines for repeated conversations and showing attentiveness ensures that the viewpoints and understanding of the relatives are respected. Through effective communication can nurses better meet the needs of the relatives.

Method We conducted a qualitative study using semi-structured in-depth interviews with four nurses from two departments belonging to the cancer clinic. The data were analysed using Christoffersen's interpretation of Malterud and Berg's method for phenomenological text analysis.

Result The results of this study indicate that the nurses did not perceive communication with relatives about the discontinuation of nutrition as a challenging process. The informants experienced that relatives handled the nutrition situation well assuming that they were included and well-informed. Most of them agreed on the importance of early information, repeating and tailoring information to the relatives. It’s also evident that they have limited formal training in communication and rely mostly on their own experiences and colleagues for support. The informants emphasize the importance of being aware of their own role and emotions, while simultaneously maintaining a professional distance.

Conclusion Despite previous research suggesting otherwise, our informants report that when relatives are well-informed, they frequently align with the decisions being made. It’s noted that addressing the discontinuation of nutrition with relatives is a challenging topic, and that having knowledge about such conversations is important. Our findings indicate that providing information in written form to the relatives can be beneficial to ensure their understanding, and that other measures such as communication skills development are desirable.