Hvordan kan sykepleiere legge til rette for et trygt barnefellesskap hos barn med multifunksjonshemming i avlastningsbolig?
Description
Full text not available
Abstract
Bakgrunn Studien baserer seg på et samarbeid mellom NTNU og en kommunal avlastningsbolig for barn og unge med multifunksjonshemming. Barn med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser er i større grad utsatt for sosial utenforskap og manglende deltakelse i fellesskap enn jevnaldrende funksjonsfriske (1). Barnas omsorgspersoner har et ansvar for å tilrettelegge for at barnet får delta i fellesskap og føle sosial inkludering til tross for sine funksjonsnedsettelser. Hensikten med studien har vært å undersøke hvordan sykepleiere i boligen opplever at de kan bidra til å skape et trygt barnefellesskap hos barn med multifunksjonshemming i avlastningsbolig.
Metode Det har blitt gjennomført en kvalitativ studie basert på tre semistrukturerte intervjuer. Det var en informant per intervju. Alle informantene var sykepleiere med ulik alder og erfaring. Analysen baserte seg på prinsipper for tekstkondensering. Det ble utformet kategorier basert på informantenes besvarelser, som omfatter faktorene for et trygt barnefellesskap.
ResultatResultatene belyser hvordan sykepleiere i boligen ser på arbeidet med trygge barnefellesskap som en av hovedoppgavene i hverdagen. Gode holdninger, grunnleggende interesse og evnen til relasjonsbygging trekkes frem som viktige faktorer i arbeidet med etablering av trygge barnefellesskap. Begreper som går igjen i alle intervjuene er tillit og trygghet, ressurser og relasjonsbygging. Ved identifisering av utfordringer trekkes kommunikasjon, tilgjengelighet og logistikk frem. Etter analysen stod det igjen fire hovedkategorier: relasjonsbygging, kommunikasjon, ressurser og tilrettelegging.
Konklusjon Studien viser at sykepleierne opplever å kunne bidra til å skape trygge barnefellesskap i boligen. Det trekkes frem at det er en rekke faktorer som har betydning for å sikre at denne jobben blir gjort. Tilrettelegging, ressurser, relasjonsbygging og kommunikasjon blir belyst som viktige aspekter i arbeidet med trygge barnefellesskap. Introduction The study is based on a collaboration between NTNU and a municipal relief housing for children with multiple disabilities. Children with physical and psychological disabilities have a higher risk of experiencing social exclusion and a lack of community participation than functionally able peers (1). The children's caretakers have a responsibility to facilitate that the child can partake in a community and feel social inclusion despite their disabilities. The purpose of the study has been to investigate how nurses in the home feel that they can contribute to creating a safe children's community for children with multiple disabilities in relief housing.
MethodThere has been conducted a qualitative study based on three semi-structured interviews. There was one informant attending per interview. All of the informants were nurses with varying ages and experience. The analysis was based on principles of text condensation. Categories were designed based on the informants' responses, which embrace the factors for a safe children's community.
ResultsThe results show how the workers in the home are viewing the work to secure safe childrens communities as one of their main tasks. Good attitudes, fundamental interest and the capacity for building relations are talked about as important factors in the work of establishing safe children's communities. Terms that get repeated in all the interviews are trust and security, resources and relation building. When identifying challenges, communication, accessibility and logistics are highlighted. After the analysis there were four main categories: relation building, communication, resources and facilitation.
ConclusionThe study shows that the nurses experience being able to contribute to creating safe communities for children within the home. It is highlighted that there are a number of measures being implemented to ensure that this job is done. Facilitation, resources, relation building and communication is reviewed as important aspects in the work with creating safe childrens communities.