Sykepleiers ivaretakelse av barn som pårørende til forelder med uhelbredelig kreftsykdom

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn

I 2021 ble det registrert 10 953 dødsfall relatert til kreft i Norge. Dette var 83 flere tilfeller enn i 2020 (3). Omkring 3500 barn under 18 år opplever hvert år at en av foreldrene får kreft, og rundt 700 barn opplever å miste en forelder til kreft (20). Helsepersonell har ifølge helsepersonelloven §10 a og §10 b (5) en plikt til å ivareta barn som pårørende, både under behandling og i etterkant av forelderens bortgang. Ansvaret er også belyst i de yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere, punkt 3 (6). Hensikten med studien var å undersøke hvordan sykepleiere erfarer ivaretakelse av barn som pårørende til pasienter i palliativ kreftomsorg.

Metode

Vi gjennomførte fire semistrukturerte intervjuer av sykepleiere på kreftavdelinger ved et universitetssykehus i Midt-Norge. Analysen av datamaterialet ble utført ved hjelp av metoden tematisk analyse.

Resultat

Informantene i vår studie oppgir å ha barn som pårørende i fokus i deres arbeidshverdag, hvor ivaretakelse av barn som pårørende er en prioritet. Resultatene viser at sykepleiere opplever å ikke få tilstrekkelig opplæring i hvordan samtale med barn. De opplever det utfordrende at pasienter med utenlandsk opprinnelse kan ha ulik forståelse av sykdom. Informantene er bevisst hvordan barns behov kan variere avhengig av barnets alder, og oppgir at det kan være utfordrende å snakke med ungdom. Sykepleierne opplever utfordringer med tid i oppfølgingen av barn som pårørende, og har en forståelse for mulige konsekvenser ved mangelfull oppfølging. De opplever at kreftavdelingene har uklare rutiner for å forebygge uønskede konsekvenser hos barn som pårørende.

Konklusjon

Studien viser at sykepleierne har barn som pårørende i fokus. Likevel har kreftavdelingene mangelfull opplæring og uklare rutiner for å ivareta barns behov. Et funn i studien viser at det kan være en tilfeldighet hvor mye hver enkelt kan om lovverket. Våre resultater understreker hvor aktuelt temaet er, og at man i fremtiden bør ha et større fokus på dette.

Abstract

Background

In 2021, 10,953 deaths related to cancer were recorded in Norway. This was 83 more cases than in 2020 (3). Around 3,500 children under the age of 18 each year experience that one of their parents get cancer, and around 700 children experience losing a parent to cancer (20). According to the Health Patient Act §10 a and §10 b (5), healthcare professionals have a duty to look after children as next of kin, both during treatment and after the parent's death. The responsibility is also explained in the professional ethical guidelines for nurses, point 3 (6). The purpose of the study was to investigate how nurses experience taking care of children as next of kin of patients in palliative cancer care.

Method

We conducted four semi-structured interviews of nurses on cancer wards at a university hospital in central Norway. The analysis of the data was carried out using the method thematic analysis.

Results

The informants in our study state that having children as next of kin is the focus of their everyday work, where looking after children as next of kin is a priority. Our results show that nurses experience insufficient training in how to talk to children. They find it challenging that patients of foreign origin may have different understandings of illness. The informants are aware how children's needs may vary, depending on the child's age, and state that it can be challenging to talk to young people. The nurses experience challenges with time in the follow-up of children as next of kin, and have an understanding of the possible consequences of inadequate follow-up. They state that the cancer wards have unclear routines to prevent unwanted consequences for children as next of kin.

Conclusion

The study shows that the nurses focus on children as next of kin. Nevertheless, the cancer wards have inadequate training and unclear routines for looking after children's needs. A discovery in our study shows that it can be a coincidence how much each individual knows about the legislation. Our results underlines how current the topic is, and that in the future there should be a greater focus on this.