Miljøterapi som behandlingsform for å forebygge utagerende atferd hos pasienter med paranoid schizofreni

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn og hensikt Pasienter med paranoid schizofreni kan ha en underliggende risiko for utagerende atferd. Miljøterapi kan aktivt benyttes som en behandlingsform hvor det spesielt er sentralt å vektlegge relasjon og kommunikasjon i møte med pasientgruppen. Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan helsepersonell kan forebygge utagerende atferd gjennom miljøterapi til pasienter med paranoid schizofreni.

Metode Studien er et samarbeid mellom NTNU og en alderspsykiatrisk avdeling. Det ble benyttet en kvalitativ tilnærming med fire individuelle strukturerte intervjuer. Datainnsamling ble utført ved den alderspsykiatriske avdelingen, med en forhåndslaget intervjuguide. Informantene er helsepersonell med ulik alder og yrkeserfaring. Malteruds prinsipper ble anvendt i analyseringen av innsamlet data og er systematisert i hoved- og underkategorier.

Resultat Resultatene fra intervjuene viser at informantene legger stor vekt på ulike momenter innenfor miljøterapien. De trekker spesielt frem relasjon, kommunikasjon og avmakt i arbeidet med å forebygge utagerende atferd. Gjennom en god relasjon til pasientene kan tillit og trygghet skapes. Helsepersonell opplever også at de kan se varseltegn før utagerende atferd oppstår, dette krever å være synlig og oppmerksom i miljøet. Informantene vektlegger også hvordan struktur og rammer i hverdagen gir pasientene trygghet og kan virke stabiliserende.

Konklusjon En god pasient-hjelper-relasjon kan virke forebyggende da hjelperen kjenner til pasientens varseltegn, og dermed kan forebygge utagering før det oppstår. For å danne denne relasjon er helsepersonellets holdninger i møte med pasienten av betydning. Fremtoning av myndighet kan virke ødeleggende på relasjonen og møtes med ulik respons fra pasientene. Å redusere pasientens følelse av avmakt er av grunnleggende verdi for helsepersonellet, da redusert avmakt kan gi pasienten bedre selvbeherskelse og indre velvære. Gjennom anvendelse av disse hovedfunnene innenfor miljøterapi kan en forebyggende effekt av utagerende atferd oppnås.

Abstract

Background Patients with paranoid schizophrenia may have an underlying risk of acting out. Milieu therapy can be actively used as a form of treatment where it is particularly central to emphasize relationship and communication in meetings with the patient group. The purpose of this study is to investigate how healthcare personnel can prevent patients from acting out through milieu therapy with patients that have paranoid schizophrenia.

Method The study is a collaboration between NTNU and a geriatric psychiatry department. A qualitative approach was used, with four individual structured interviews. Data collection was collected at the geriatric psychiatric department, using a premade interview guide. The participants are healthcare personnel of different ages and professional experience. Malterud's principles were used in the analysis of collected data and are systematized in main and subcategories.

Results The results from the interviews indicate that the participants emphasized different aspects of milieu therapy. They particularly emphasized that relations, communication and helplessness are important to prevent patience acting out. With a good relation with the patient's the feeling of trust and safety can be created. Healthcare personnel can learn to spot any warning signs before patience starts acting out, this requires being present in the patient's life as well as carefully observing the patient. The informants also emphasize how structure and restrictions in their everyday life can give the patients assurance and have a stabilizing effect.

Conclusion A good patient-helper relationship can be preventive as the helper knows the patient's warning signs, and therefore can prevent the acting out behavior before it occurs. In order to form this relationship, the health personnel's attitudes in meeting with the patient are important. Showing authority can damage the relation and be met with different responses from the patients. Reducing the patient's sense of helplessness is of fundamental value to the healthcare personnel, as reduced helplessness can give the patient better self-control and inner well-being. Through execution of these main findings within milieu therapy a preventive effect on patients acting out can be achieved.