Anti-demokratiske tendenser og kampen mot ekstremisme En kvantitativ analyse av hva som skaper en autoritær preferanse i det moderne Tyskland

Abstract

Sammendrag Oppgaven har undersøkt dynamikken til høyreekstremisme i det tyske samfunnet og flukten inn i autoritarisme. Avvisningen av statlige myndigheter har økt, også i tilsynelatende velfungerende demokratier som Tyskland. Ved å studere Reichsbürger-bevegelsen, redegjør oppgaven for bevegelsens svært organiserte plott med mål om å styrte Tysklands regjering i 2022. Hva gjør at enkelte individer ønsker å tære ned demokratiske institusjoner i bytte mot en autoritær leder?

Studien hviler på tre hypoteser tilknyttet økonomiske forhold, en økt misnøye mot institusjoner og styresmakter, samt en opplevd begrensning av frihet hos individet som resulterer i anti-elitistiske holdninger. Videre understreker oppgaven at det kan være verdifullt å se tilbake i historien for å kaste lys over radikaliseringen Tyskland vitner om idag. Det teoretiske rammeverket tar utgangspunkt i tidligere forskning. Ved bruk av en deduktiv tilnærming og kvantitativ metode, har oppgaven kunne testet teori mot empiri. Gjennom et datasett bearbeidet i STATA, har man kunnet tallfest begreper til anvendbare mål som blir benyttet i en analyse. Resultatene indikerer at autoritære preferanser oppstår på flere plan og blir særlig intensivert under kriser og opplevd trussel.

Abstract The thesis has examined the dynamics of right-wing extremism in German society and the shift towards authoritarianism. The rejection of state authorities has increased, even in seemingly well-functioning democracies such as Germany. By studying the Reichsbürger-movement, the assignment explains the movement's highly organized plot with the goal of running the government of Germany in 2022. What makes some individuals want to learn democratic institutions in exchange for an authoritarian leader?

The study rests on three hypotheses related to economic conditions, an increased dissatisfaction with institutions and governing powers, as well as a perceived restriction of freedom in the individual which results in anti-elitist attitudes. Furthermore, the thesis shows that it can be valuable to look back in history to shed light on the radicalization Germany is witnessing today. The theoretical framework is based on previous research. Using a deductive approach and quantitative methods, the thesis has been able to test theory against empirical evidence. By analyzing a dataset processed in STATA, concepts have been quantified into applicable measures used in the analysis. The results indicate that authoritarian preferences arise on multiple levels and are particularly intensified during crises and perceived threats.