Den norske nyhetsrapporteringens representasjon av menns vold mot kvinner i nære relasjoner - En kritisk diskursanalyse

Abstract

Jeg har utført en kritisk diskursanalyse av norsk nyhetsrapportering fra 2021. Oppgaven har hatt som formål å undersøke nyhetenes representasjon av menns vold mot kvinner i nære relasjoner, med utgangspunkt i spørsmålene; Hvordan representeres kvinnen og mannen? Hvordan representeres volden? Hvilke forklaringsmodeller brukes? Hvilke mulige effekter kan representasjonene tenkes å få? Materiellet for oppgaven er 81 nyhetsrapporteringer fra 5 ulike nyhetsaviser. Rapporteringene har blitt analysert opp mot et kjønnsmaktsperspektiv, postkoloniale perspektiver av annengjøring, og normaliseringsteori, med særlig vekt på normaliseringsprosessen av Eva Lundgren. Sentrale dimensjoner i oppgaven er; kjønn, likestilling, etnisitet, makt, diskurs, normer og normalisering.

Mine funn viser at de eksisterer både patriarkalske og rasialiserende tendenser når man rapporterer om menns vold mot kvinner i nære relasjoner. Etnisiteten til voldsutøveren nevnes kun hvis voldsutøveren defineres som ´ikke norsk`, dette gjør at voldsutøveren fremstår som ´den andre`. I tillegg gjøres mannen som regel passiv i relasjon til volden, det er kvinnen som representeres som voldens subjekt, søkelyset ligger på at ´hun blitt utsatt`, ikke på at ´han har utsatt noen`. Volden han har utsatt henne for bagatelliseres også kontinuerlig gjennom bruken av forminskende begreper. Rasialiserende tendenser eksisterer også når man representerer kvinnene. Kvinner som defineres som ´norske` blir dedikert mer plass i nyhetsrapporteringen, og i tillegg blir de i betydelig større grad representeres i et ´godt lys`.

Den mest dominerende forklaringsmodellen representerer volden som et relasjonelt problem, ofte som en krangel mellom to personer. Dette gjør at kvinnen konstrueres som delansvarlig for den volden han utsatt henne for. Den relasjonelle forklaringsmodellen kombineres ofte med en ytterligere modell, en individuell eller kulturell forklaringsmodell. Når etnisitet ikke gjøres til en faktor, representeres volden oftest som et individuelt problem, og når etnisitet gjøres til en faktor, representeres volden som et kulturelt problem. Som et resultat fremstår menns vold mot kvinner i nære relasjoner som et problem som i hovedsak berører ´de andre`, ikke ´oss`.

I have undertaken a critical discourse analysis of Norwegian news reporting from 2021. The purpose of the thesis has been to examine the representation of men's violence against women in close relationships, addressing the following questions: How are women and men represented? How is violence represented? What explanatory models are used? What possible effects can the representations have? The material for the assignment is 81 news reports from 5 different newspapers. The reports have been analyzed from a gendered power perspective, post-colonial perspectives of othering, and normalization theory, with particular emphasis on the normalization process by Eva Lundgren. Central dimensions in the thesis are gender, equality, ethnicity, power, discourse, norms and normalization.

My findings show that both patriarchal and racializing tendencies exist when reporting men's violence against women in close relationships. The ethnicity of the perpetrator is only mentioned if the perpetrator is defined as 'not Norwegian' which makes the perpetrator appear as 'the other'. In addition, the man is usually made passive in relation to the violence. It is the woman who is represented as the subject of the violence, the spotlight is on the fact that 'she has been subjected to violence', not on the fact that 'he has subjected someone to violence'. The violence he has subjected her to is also continually downplayed by the use of diminishing terms. Racializing tendencies also exist when representing women. Women who are defined as 'Norwegian' are given more space in news reporting, and in addition they are represented to a significantly greater extent in a 'good light'.

The most dominant explanatory model produces the violence as a relational problem, often as an argument between two people. This means that the woman is constructed as partly responsible for the violence he has subjected her to. The relational explanatory model is often combined with a further model, an individual or cultural explanatory model. When ethnicity is not made into a factor, the violence is most often represented as an individual problem, and when ethnicity is made a factor, the violence is represented as a cultural problem. As a result, men's violence against women in close relationships appears as a problem that mainly affects 'the others', not 'us'.