Korleis oppfattar ulike yrkesgrupper problematisk skulefråvær?

Abstract

Tema for oppgåva er problematisk skulefråvær, med underordna omgrep som skulevegring, skulenekting, skuleforbi og skulk. Alle desse omgrepa viser til fråvær utan ein opplagt grunn. Oppgåva sett fokus på korleis yrkesgruppene som arbeider med problematikken oppfattar først og fremst omgrepet skulevegring, men det blir også diskutert andre omgrep.

Skulevegring som er det originale omgrepet knytt til oppgåva er lite forska på, sjølv om det er dagsaktuelt og på veg til å bli ein del meir forsking på framover. Hensikta med oppgåva er å sjå om oppfatningane i praksisfeltet er like. Dette er ein faktor som vil vere med på å påverke samarbeid mellom instansar kring problematikken.

Metoden som er nytta er kvalitative ein til ein intervju med totalt ti informantar, der to og to har same yrke. Det er følgt ein intervjuguide i intervjua, men det har vore rom for oppfølgingsspørsmål. Dataen bestod av langsvar frå alle informantane der svara innanfor sama yrke vart forsøkt å slå saman for å finne ei felles meining. Vidare har svara frå dei ulike yrka blitt samanlikna med kvarandre gjennom ein analysedel.

Haldninga som kjem fram etter data analysen viser eit fokus på å forstå og hjelpe elevar med problematisk skulefråvær. Det er ein tanken om at fråværet er ufrivillig og at det er ei bakanforliggande årsak som er skulda i problematikken. Fokuset ligg då vidare på å finne årsaka for å kunne hjelpe eleven tilbake på skulen. Haldningane berer preg av medkjensle og eit ønskje om å betre kvardagen til eleven som kvir seg eller ikkje ønskjer å gå på skulen av uvisse grunnar. Dei ulike yrkesgruppene er i hovudsak samde om oppfatninga si av problematisk skulefråvær og ønskjer å samarbeide mot eit fellesmål, at barn og unge trivs, meistra og fullfører skulegangen sin, slik at dei kjem ut i livet med like gode ods som medelevane sine.

The topic of the assignment is problematic school absence, with subordinate terms such as school refusal and truancy. These terms refer to absences without an obvious reason. The assignment focused on how the professional groups working with the problem primarily perceive the term school refusal, but other terms are also discussed.

School refusal, which is the original term linked to the assignment, is little researched, even if it is current, and on the way to becoming a lot more researched in the future. The purpose of the assignment is to see if the perceptions in the field of practice are the same. This is a factor that will help to influence cooperation between agencies around the problem.

The method used is a qualitative one-to-one interview with a total of ten informants, where two and two have the same profession. An interview guide was followed in the interview, but there was room for follow-up questions. The data consisted of long answers from all the informants where the answers within the same profession were tried to be combined to find a common meaning. Furthermore, the responses from the various professions have been compared with each other through an analysis section.

The point of view that emerges after the data analysis shows a focus on understanding and helping pupils with problematic school absences. There is an idea that the absence is involuntary and that there is an underlying cause that is to blame for the problem. The focus is then on finding the reason, and to be able to help pupils back too school. Their point of view bear the stamp of compassion and a desire to improve the everyday life of pupils who don’t want to go to school for unknown reasons. The various professional groups are essentially thinking the same about their perception of problematic school absenteeism and want to work together towards a common goal, that children and young people are enjoying, master and complete their schooling, so that they come out in life with the same good odds as their fellow pupils.