Hvordan påvirker beskyttelses- og risikofaktorer resiliens hos barn og unge som er plassert utenfor hjemmet?

Abstract

Dette litteraturstudiet ser på hva som kan føre til økt grad av resiliens og hva som kan føre til redusert grad av resiliens. Studien retter seg mot barn og ungdom som er eller har vært gjennom plasseringer utenfor sitt opprinnelige hjem. Oppgaven vil ha en hovedtyngde på fosterhjemsplasserte barn og ungdom. Forskningen viser at det er en anerkjennelse blant forskere om at resiliens er en dynamisk prosess som bør forstås som et komplekst samspill mellom ulike individuelle og miljømessige faktorer som påvirker hverandre over tid, enten direkte eller indirekte. Funn fra resiliensforskning foreslår at resiliens eksisterer i ulike domener, og at et individ kan ha resiliens på et domene, men ikke nødvendigvis et annet. Resiliens vanskeliggjør også predikeringen av utfallet hos barn og unge som befinner seg i risikoutsatte grupper. Dette er på grunn av at en belastning kan oppleves svært ulikt mellom individer, noe som er avgjørende med tanke på hvor utslagsgivende en belastning vil være. I arbeid med sårbare barn og unge vil det være viktig å kartlegge både beskyttelses- og risikofaktorer. Det som er positivt bør fremheves for å legge til rette for økt mestringsfølelse og egenverdi hos barnet eller ungdommen.

This litterature study takes a look into factors that might contribute to resilient functioning and factors that might contribute to decreased resilient functioning. The study targets youth who are or have been placed outside of their original home. This bachelor thesis will primarily focus on youth who have been in foster care. Research show a recognition amongst scientists that resilience is a dynamical process that should be understood as a complex interaction between individual and environmental factors that affect eachother over time, either directly or indirectly. Findings from reasearch within the resilience area suggest that resilience exsists in different domains, and that resilience within one domain does not necessarily implies resilience in another domain. Resilience also complicates the opportunity to predict the outcome in youth who are at risk. This is due to the fact that adversities can be experienced differently between individuals, which is cruical in terms of how decisive an adversity would be. When working with youth who are at risk it is important to investigate both protective factors and risk factors. The factors representing positivity in the youths life, should be highlighted to create increased self-efficacy and self-value.