Er barnevernsinstitusjoner et egnet tiltak i barnevernstjenesten eller burde det nedprioriteres til fordel for mer bruk av fosterhjem?
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3078764Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for sosialt arbeid [1205]
Sammendrag
Det har i lang tid vært et omdiskutert tema, på både faglig og politisk nivå, om hvorvidt barnevernsinstitusjoner er et egnet tiltak for barn og unge som må plasseres utenfor hjemmet. Institusjonene har siden 1800-tallet måttet stå i mye kritikk, og gjør det fortsatt den dag i dag. Med barnevernloven av 1992 kom det særlig tydelig frem, at institusjon som tiltak kun skal brukes i svært begrenset grad, og at en nedprioritering av institusjonene til fordel for mer bruk av fosterhjem og hjelpetiltak i hjemmet var faglig forsvarlig. Det er derimot flere fagfolk som har meldt seg på debatten, og argumentert for hvorfor institusjon fremdeles er et nødvendig og ønskelig tiltak i barneverntjenesten. Blant annet er Vigdis Bunkholdt og Erik Larsen tydelige på at institusjoner ikke burde nedprioriteres, og at det alltid vil være barn og unge som er i behov av institusjonstilbudet. Oppgaven her dreier seg derfor om hvorvidt det finnes kunnskapsmessig grunnlag for å hevde at barnevernsinstitusjonene burde bli nedprioritert til fordel for fosterhjem og hjelpetiltak, eller om det fremdeles er barn og unge som trenger institusjonen? Problemstillingen vil bli drøftet i både et utviklingspsykologisk perspektiv, og med utgangspunkt i Erik Larsens definisjoner om dårlig integrerte barn. Håpet er at oppgaven kan være et bidrag i debatten om hvorvidt institusjon er et legitimt tiltak i barneverntjenesten eller om det burde nedprioriteres til fordel for mer bruk av fosterhjem og hjelpetiltak i hjemmet. The subject matter of whether child welfare institutions are a suitable measure for children and young adults who must be placed outside of their home, has for a long time been a debated topic, both on an academic and political level. The institutions have had to face a lot of criticism since the 19th century, and still do so to this day. With the Child Protection Act of 1992, it became particularly clear that institutions as a measure should only be used to a very limited extent, and that a downgrading of institutions in favor of more use of foster homes and support measures while the child still lives at home, was justifiable on an academic level.On the other hand, there are several professionals who have signed up for the debate, and argued why institutions are still a necessary and desirable measure in the child welfare service. Vigdis Bunkholdt and Erik Larsen are both clear that institutions should not be de-prioritized, and that there will always be children and youths who need what the institution can offer. This thesis is therefore about whether there is a scientific basis for claiming that child welfare institutions should be given a lower priority than foster homes, or whether there still are children and youths who need an institution? This issue will be discussed from both a developmental psychological perspective and Erik Larsen’s definitions of poorly integrated children, will also be used. The hope is that this thesis can be a contribution to the debate about whether institutionalization is a legitimate measure in the child welfare service or whether it should be de-prioritized in favor of more use of foster care and home support measures.