Selvmord- det anngår oss alle

Abstract

Selvmord, et sårbart og skamfilt tema for mange. Et tema som har vært tabubelagt altfor lenge. Siden 1993 har selvmordsforebyggende arbeid vært på dagorden. Målet har vært å redusere antall selvmord, og styrke tilbudene til samfunnsaktører som bidrar. I 2021 mistet Norge 658 mennesker til selvmord. Tallet presenterer et samfunnsproblem og folkehelseproblem, og det er derfor viktig at vi forebygger selvmord på alle samfunnsarenaer. Det er avgjørende at det foreligger et engasjement hos aktørene og en vilje til å redusere antall selvmord. Hensikten med oppgaven er å belyse hvordan aktørers bidrag bidrar til å forebygge selvmord. Med dette er problemstillingen følgende: Hvordan har regjeringen organisert det selvmordsforebyggende arbeid i Norge? Og hvilken rolle har frivillige organisasjoner? Oppgaven tar i bruk litteraturstudie som metode for å besvare problemstillingen, og har med dette hentet inn relevant litteratur og teori gjennom systematiske søk.

Teorien og litteraturen som er innhentet tar for seg temaene selvmord og selvmordsforebygging. Oppgaven skal ta for seg regjeringens rolle i dette arbeidet, hvilket bidrag de gjør for å redusere dette samfunnsproblemet. Oppgaven tar også for seg kritikk rettet mot tiltakene. Å forebygge selvmord er ikke lett, og det krever derfor at andre samfunnsaktør tar et ansvar, dette har frivillige organisasjoner gjort. De har gjennom årene hatt et økende engasjement for å forebygge selvmord, og har med dette skapt arenaer og plattformer som selvmordsnære mennesker kan benytte seg av. Vi har i dag mange viktige bidragsytere for det selvmordsforebyggende arbeidet, og det er derfor viktig å dele denne kompetanse og kunnskapen. Regjeringen la frem nullvisjonen for selvmord i 2020 og selv om den kan virke urealistisk, fremmer visjonen ett verdisyn, at vi ikke har noen å miste til selvmord, og at det alltid vil foreligge forbedringspotensialet ved det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge.

Suicide, a vulnerable and shameful topic. A topic that has been taboo for far too long. Since 1993, suicide prevention has been on the agenda. The aim has been to reduce the number of suicides, and to strengthen the service, offered to social actors who contribute to the prevention work. In 2021, Norway lost 658 people to suicide. The number presents a social and public health problem, and it is therefore important that we prevent suicide in all areas of society. It is crucial that there is commitment and engagement from actors and a willingness to reduce the number of suicides. The purpose of this assignment is to shed light on how actors’ contributions can prevent suicide. With this the research question is therefore: How has the government organized suicide prevention work in Norway? And what role do voluntary organizations play? The assignment uses literature study as a method to answer the question and has thereby collected relevant litterateur and theory trough systematic searches.

The theory and literature are based on the topics suicide and suicide prevention. The assignment will examine the role of the government, and what contribution they are making to reduce this social problem, but also critics of the measures that have been taken. Prevention suicide is not easy, and therefor requires other social actors to take responsibility, which voluntary organizations have done. Over the years, they have had an incising commitment to preventing suicide, and thereby created arenas and platforms that suicidal people can use. Today, we have many important contributors to suicide prevention work, and it is therefore important to share these expiries and knowledge. There is potential for improvement, and in 2020 the government presented a zero-vision. Although the vison may seem unrealistic, the vison promotes a view of values, that we have no one to lose to suicide, and that we must always work to improve suicide prevention work.