Mellom integrering og tilbakevending. Integrering av flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse

Abstract

Flyktningens integrering i det norske samfunnet er en kompleks prosess som inneholder ulike aspekter, både på individ- og samfunnsnivå. Det statlige målet om at flykninger skal finne seg til rette i riket, gjenspiller seg gjennom forskjellige lovbestemmelser, hvor flyktninger selv er aktive deltagere i de ulike tiltakene. Flyktningens måloppnåelse i integreringsløpet kan være resultat av indre motivasjon til å tilpasse seg til samfunnet. Samtidig kan det oppstå situasjoner, hvor flyktningens motivasjon svekkes. Dette kan skaffe hindringer på individnivå og føre til mislykket integrering. Dermed kan det være viktig å identifisere hvilke utfordringer som kan påvirke flykningens egen innsats i integreringsløpet og hvordan kan sosialarbeider jobbe med disse utfordringer. Samtidig flykninger med midlertidig kollektiv beskyttelse skiller seg fra de andre flykninger på grunn av de ulike rettigheter og plikter. Jeg ønsker derfor å formulere problemstilling for denne oppgaven som følgene: Hvilke faktorer som kan svekke flyktningens motivasjon til integrering under midlertidig kollektiv beskyttelse? Denne oppgaven er basert på litteraturstudiet, som følge av forskningsartikler, rapporter og teoretiske perspektiver, som knyttes til flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse.

I denne oppgaven har jeg kommet frem at integreringspolitikken for flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse kan skape utfordringer for denne flyktninggruppa. Flyktningpolitikken innebærer forventning om retur når dette blir mulig. Dette kan være en utfordring for integrering. Tilbakevending kan føre til usikkerhet om videre opphold og framtid. Høy uforutsigbarhet blant denne flyktninggruppa kan svekke indre motivasjon til integrering. I tillegg til dette, kan flyktningens psykiske helse påvirke evnen til aktiv lærling, og deltagelse i samfunnsarena kan hindres av ulike emosjonelle traumabelastninger. Derfor er det viktig å se på flyktningens integrering som en helhetlig prosess, hvor flyktning selv anses som en aktiv deltager i de ulike integreringstiltakene.

Refugee's integration in Norwegian society is a complex process that contains various aspects, both at individual and social level. The state's goal for refugee’s adjustment in the country is reflected in various legal documents, where refugees themselves are active participants in the integration measures. The refugee's participation in the integration process may be the result of internal motivation to adapt to society. At the same time, can come situations where refugee's motivation weakens. This can create obstacles at the individual level and lead to unsuccessful integration. Thus, it may be important to identify which challenges may affect the refugee's own efforts in the integration process and how social workers can work with these challenges.

At the same time, refugees with temporary collective protection differ from other refugees because they have different rights and obligations. I would therefore like to formulate the problem for this thesis as follows: What factors can weaken refugee’s motivation for integration among those with temporary collective protection? This thesis is based on the literature study, as a result of research articles, reports and theoretical perspectives, which are linked to refugees with temporary collective protection.

In this thesis I have concluded that the integration policy for refugees with temporary collective protection can create challenges for this group of refugees. The refugee policy implies the expectation of return when this becomes possible. This can be a challenge for integration. Return can lead to uncertainty about further residence and the future. High unpredictability among this refugee group can weaken internal motivation for integration. In addition to this, the refugee's mental health can affect the ability to be an active learner, and participation in the community arena can be hindered by various emotional trauma burdens. It is therefore important to view the refugee's integration as a holistic process, where, using objective and subjective integration as a starting point, the refugee himself is considered an active participant in the various integration measures.