Rikssamling eller nasjonsbygging? En undersøkelse av norske historikeres fremstillinger av ladejarlenes rolle i rikssamlingen

Abstract

Denne mastergradsavhandlingen tar for seg norske historikeres fremstillinger av ladejarlenes rolle i rikssamlingen. En sentral del av oppgaven har vært å undersøke hvordan historikerne har kommet frem til sine konklusjoner. Her er det et fokus på kilder, metode og om historieskrivingen deres tjener et formål. Etter å ha undersøkt fremstillinger fra 1800-tallet og frem til i dag er det tydelig at ladejarlenes plass i rikssamlingshistorien er som en motpart til kongene. Selv om fokuset på det nasjonale har blitt svekket og historikerne har begynt å undersøke sosiale og økonomiske årsaker til rikssamlingen har ikke det påvirket synet på ladejarlenes rolle i stor grad. Sentrale årsaker til at ladejarlene ikke kunne være de rettmessige herskerne i Norge er knyttet til deres hedenske tro og deres ætt. Det hedenske elementet i ladejarlenes fortelling forsvinner etter Håkon Sigurdsson jarls død, men for hans etterkommere blir kongenes ætt og arvekrav brukt av historikerne til å legitimere deres maktovertakelser. Frem til slutten av 1970-tallet opererte historikerne med at Olav Tryggvason og Olav Haraldsson var hårfagreættlinger, men med Claus Krag og sagakritikkens egentlige gjennombrudd i Norge viser han at denne slektslinjen er sagaskrivernes genealogiske konstruksjon. Det vil si at det tok mer enn 100 år før det ble grundigere undersøkt hvordan de to olavene overtok makten i landet. Det er uenighet om Olav Tryggvason var i Norge da Håkon Sigurdsson jarl døde, mens Olav den helliges maktovertakelse kom på bekostning av Håkon Eiriksson jarl. Så langt har ikke Krags funn blitt bygd videre på, og derfor er det fortsatt et hull i forskningen.

The topic for this master’s thesis is a study of how Norwegian historians have viewed the Earls of Lade’s role in the unification of Norway. A sentral part of this study is focused on how historians have reached their conclusions, with a focus on their sources, methods and if their work had an ulterior purpose. After studying the portrayals from the 1800s and through to the 21st century, it is clear that the Earls of Lade’s role in Norway’s unification is as the king’s counterpart. Even with new methods and areas of focus like social and economic development, the views have yet to change significantly. The main arguments that are used to discredit the Earl’s claim to power is related to their religion and lineage. The Earls had, at best, a claim to power in Trøndelag, while the kings could claim the whole country. Historians have used this as the main reason for a king’s way to gain power, however, in the 1990s Claus Krag showed that neither Olav Tryggvason nor Olav Haraldsson was a part of Harald Fairhair’s dynasty. Krag’s view on the topic has not been applied by recent historians on this topic, which means that there are still some gaps in this field of research.