Overlevelse i en mannsdominert verden. En analyse av overlevelsesstrategier for enker i Trondheim basert på folketellinger fra 1865-1900.

Abstract

I denne avhandlingen analyserer jeg hvordan enker i Trondheim mellom 1865 - 1920 overlevde etter at ektemannen gikk bort. I en tid hvor mange kvinner var svært knyttet til familie og hjem, ville en partners død ha store innvirkninger. Denne overgangen ble så å si sett på som en del av kvinners liv, da sjansen for at mannen døde før kvinnen var stor. Dette gjorde til at kvinnene måtte ha noen strategier for å kunne overleve som enker. Ved å se på tre strategier prøver denne avhandlingen å svare på spørsmålet; hvordan overlevde enker etter ektemannens bortgang? Analysen prøver å finne ut om enker som bodde i et rikere område i forhold til enker som bodde i et fattigere område gjorde det noe forskjellig. Formålet med denne analysen er altså å finne ut hvordan enkene i Trondheim overlevde, og om det er noe forskjell eller likheter mellom enker i rikere strøk mot enker i fattigere strøk.

For å kunne finne svar på forskningsspørsmålet har analysen tatt for seg to gater i Trondheim som ligger i forskjellige sosiale strøk, Kjøpmannsgata og Kongens gate, og sammenlignet disse to. I tillegg har oppgaven sett på de tre strategiene; gjengifting, livnæring og boforhold, for å se om dette er strategier som enkene i Trondheim bruker noe særlig. Metoden brukt i denne oppgaven er en kvantitativ tilnærming i tillegg til en komparativ metode. Ved å se på folketellingen gjort mellom 1865 - 1920, med hovedfokus på folketellingen fra 1900 prøver avhandlingen å vise likheter og forskjeller ved enkenes liv. Ved å se på forskjellige strategier som gjengifting, livnæring og boforhold vil oppgaven gi leserne en forståelse av at det fantes flere måter å overleve mannen på, og det er forskjeller på hvordan de gjorde det, selv om mye er det samme.

In this thesis I analyze how widows in Trondheim between 1865 - 1920 survived after their husbands passed away. At a time when many women were very attached to family and home, the death of a spouse would have a big impact. This transition was, so to speak, seen as part of women's lives, as the chance of the man dying before the woman, was high. This meant that the women had to have some strategies to survive as a widow. By looking at three strategies, this thesis tries to answer the question; How did widows survive after the death of their husbands? The analysis tries to find out whether widows who lived in a richer area compared to widows who lived in a poorer area did it any differently. The purpose of this analysis is therefore to find out how the widows in Trondheim survived, and whether there are any differences or similarities between widows in richer areas versus widows in poorer areas.

In order to find an answer to this, the analysis has considered two streets in Trondheim that are located in different social areas, Kjøpmannsgata and Kongens gate, and compared these two. In addition, the thesis has looked at the three strategies; remarriage, livelihood and living conditions, to see if these are strategies that the widows in Trondheim used in particular. The method used in this thesis is a quantitative approach in addition to a comparative method. By looking at the census taken between 1865 - 1920, with the main focus on the census from 1900, the thesis tries to show similarities and differences in the lives of widows. By looking at different strategies such as remarriage, livelihood and living conditions, the thesis will give the readers an understanding that there were several ways of surviving the death of a man, and if there are differences in how they did it, although much is the same.