Praktisk eller perfekt? Kulturminner og klimaendringer på Svalbard. Forvaltningen av taubaneanlegget i Longyearbyen og omegn 2003–2022.

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan klimaendringer har påvirket forvaltningen av kulturminner på Svalbard i 2003–2022, og hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha for forvaltningen av kulturminner på Svalbard i fremtida. Feltarbeid, observasjon og det metodiske rammeverket for praksisorientert dokumentanalyse brukes for å finne ut (1) hva dokumenter knyttet til de midlertidige sikringstiltakene i Hiorthhamn i 2021 kan fortelle om forvaltningspraksisen på Svalbard i møte med klimatiske utfordringer, (2) hva dokumenter knyttet til forvaltningen av taubanebukkene i Longyearbyen og omegn kan fortelle om forvaltningspraksisen på Svalbard i årene mellom 2003 og 2022, og (3) hvordan forvaltningspraksisen på Svalbard burde tilpasses for fremtida i lys av klimaendringene.

Oppgaven er delt i seks kapitler: innledning, bakgrunn, teori, metode, analyse og konklusjon. Analysen viser at saksgangen i Hiorthhamn og Longyearbyen og omegn har vært tidskrevende og dyr. Saksbehandlingen har hatt tendenser til å være komplisert og lang, mens utførelsen av tiltak på Svalbard har vært underlagt spesielle forhold. Kombinasjonen av disse faktorene og et klima i rask endring, har ført til at bevaringen av taubaneanlegget i Longyearbyen og omegn er i fare. Dersom man ønsker å bevare helheten i dette kulturmiljøet, er det derfor nødvendig å endre forvaltningspraksisen på Svalbard. Dette kan man gjøre gjennom å tillate ikke-antikvariske metoder, noe som i utgangspunktet er i strid med tradisjonell forvaltningspraksis, eller gjøre endringer i saksbehandlingen. Det konkluderes med at en slik endring kan tolkes som å være i tråd med føringer fra forvaltningen og med formålet til fredningen av taubaneanlegget. På denne måten vil forvaltningen på Svalbard bli så perfekt som praktisk mulig.

The purpose of this master’s thesis is to investigate how climate change has affected the management of cultural heritage on Svalbard in the years between 2003 and 2022, and how it will affect the management of cultural heritage on Svalbard in the future. Fieldwork, observation and the methodological framework for a practice-oriented document analysis have been utilised to discover (1) what documents related to the temporary security measure in Hiorthhamn in 2021 can reveal about the management practice on Svalbard in the face of climatic challenges, (2) what documents related to the management of cable car trestles (taubanebukker) can reveal about the management practices on Svalbard in 2003–2022, and (3) how management practices on Svalbard can be adapted for the future in light of climate change.

This thesis is divided into six chapters: introduction, background, theory, methodology, analysis, and conclusion. The analysis shows that the proceedings tend to be complicated and lengthy, while the execution of measures on Svalbard have been subject to special conditions. The combination of these factors with a rapidly changing climate, threatens the preservation of the cable car facility (taubaneanlegget) in Longyearbyen and the surrounding areas. It is therefore necessary to change the management practices of cultural heritage on Svalbard. This can be done by allowing non-antiquarian methods, something that usually differs from traditional conservation practices, or through changes in case management. It is concluded that such a change can be interpreted as being in line with national cultural heritage directives, and with the purpose of protecting the cable car facility. In this way, the management of cultural heritage on Svalbard can strive to be as perfect as practically possible.