| dc.description.abstract | Frå 2006 til og med 2022 er det registrert 33 steinsprang og steinskredhendingar på E6 ved Langnesberga i Trøndelag, ein av Noregs hovudfartsårer. Skreda påverkar trafikken, og har fleire gonger stengt vegstrekninga. Dei fleste steinspranga som er registrert har ein størrelse < 1 m3, men eitt steinskred 13. mars 2022 har anslått volum 1000-1200 m3. I tillegg til stenging av vegen utgjer skred på vegen fare for liv og helse. Det er derfor av interesse for Statens Vegvesen å kartlegge losnemekanismar og utløp til potensielle skred langs strekninga. For å vurdere losnemekanismar og potensielle utløp er følgande utført: skrivebordstudie av eksisterande informasjon, fire dagar feltarbeid med sprekkemålingar, kartlegging av svakheitssoner og kartlegging av tidlegare skredhendingar, kinematiske analysar i Dips og StnParabel og modellering av utløp i StnParabel, Rockyfor3D og RAMMS::Rockfall.
Bergmassen i skråninga over E6 består i hovudsak av svært oppsprokke berg med mindre områder med kompakt berg mellom. Skråninga har strøk mot nordaust og bratt fall, strøk og fall varierer noko langs strekninga, men er rundt 060/80. Det er til saman identifisert tre sprekkesett. Sprekkesetta som er identifisert har strøk/fall 342/89, 252/27 og 069/57. I tillegg er det mange svakheitssoner i området. Eit sett med gjennomsettande storskala svakheittssoner har orientering SV-NA, desse sonene har stor påverknad på terrenget i området. I tillegg er det målt to sett med svakheitssoner med strøk/fall 329/86 og 044/85. Orienteringa til svakheitssonene stemmer bra overeins med regionalgeologien og storskala forkastingar skildra av Heim (1997).
Oppsprekkinga og svakheitssonene gjer at det er fleire moglege losnemekansimar. I område med meir intakt berg kan ein forvente vanlege losnemekanismar som planutgliding, kileutgliding og utvelting. Kinematiske analysar i StnParabel og Dips vil gje truverdige resultat i desse områda. Alle losnemekansimane er moglege. Direkte utvelting er ut i frå Dips mest aktuelt, medan kileutgliding er mest aktuelt ut i frå StnParabel. Ved utfall av mindre steinsprang, der berre ei eller to mindre steinar/blokker med totalt volum < 1 m2 fell ut, er det mest truleg slike enkle losnemekanismar som er aktuelle. I svakheitssoner og meir oppsprokken bergmasse har dei tradisjonelle losnemekansimane truleg mindre påverknad, og utgliding skjer langs fleire ulike plan som saman dannar eit glideplan. I tillegg til bergmassen sin kvalitet påverkar også klima i området losnemekansimane. Vind som påverkar skogen kan gi rystelsar og rotvelte, noko som kan føre til mindre steinspranghendingar.
Modelleringar av utløp med blokkstorleik 0,5 m3 i Rockyfor3D og RAMMS::Rockfall, og 1 m3 i StnParabel viser at utløp frå aktuelle losneområder når store delar av den undersøkte strekninga. Utløpsmodelleringane er utført med blokker på 0,5m3 og 1 m3, fordi blokker ≤ 1m3 er hyppigast registrert langs strekninga og det er denne blokkstørrelsen det er mest realistisk å sette opp sikring for. Utløp frå vegskjeringa rett ovanfor E6 er vurdert å ikkje påverke skredfaren på E6 i stor grad, sidan mesteparten av utløpa vert stoppa av brei grøft. Modelleringa viser også at mesteparten av utløpa som når E6 har losneområde lågare enn 150 moh. Eitt flatt parti ved ca. 150 moh. bremsar og stoppar dei fleste utløpa ovanfrå. Registreringar viser auka hyppigheit av skredhendingar langs strekninga, men dette kjem truleg av endra rutinar på registreringar og ikkje hyppigare skredhendingar. Under feltarbeidet vart det observert mosekledde urar over E6, dette tyder på lite fersk aktivitet og at det truleg var høgare aktivitet på eit tidlegare stadium. | |
| dc.description.abstract | From 2006 to 2022, 33 rockfalls and rockslide events have been recorded on the road E6 at Langnesberga in Trøndelag, one of Norway's main roads. These events affect traffic, and have closed the road several times. Most of the recorded rockfalls have a size of < 1 m3, but one rockslide on March 13, 2022, was estimated to have a volume of 1000-1200 m3. In addition to road closures, rockfalls on the road pose a danger to life and health. Therefore, it is of interest to the Norwegian Public Roads Administration to map the structures in the slope and potential release areas of rockfalls. To map structures and potential release areas, the following has been carried out: a desktop study of existing information, four days of fieldwork with measurements, mapping of weakness zones, and mapping of previous rockfall events, analysis in Dips and StnParabel, and modeling of release areas in StnParabel, Rockyfor3D, and RAMMS::Rockfall.
The rock mass in the slope above the E6 mainly consists of highly fractured rock with smaller areas of compact rock in between. The slope strikes northeast and has a steep inclination, the strike and dip vary along the stretch but are around 060/80. Three sets of fractures have been identified. The identified sets have strikes/dips of 342/89, 252/27, and 069/57. In addition, there are many weakness zones in the area. A set of through-going large-scale weakness zones has an orientation of SW-NE, and these zones have a significant influence on the terrain in the area. In addition, two sets of weakness zones with strike/dip of 329/86 and 044/85 have been measured. The orientation of the weakness zones corresponds well with the regional geology and large-scale faults described by Heim (1997).
The fracturing and weakness zones create several possible failure mechanisms. In areas with more intact rock, one can expect common failure mechanisms such as planar sliding, wedge sliding, and toppling. StnParabel and Dips will provide reliable results in these areas. All failure mechanisms are possible. Direct toppling is most likely according to kinematic analyses in Dips, while wedge sliding is most likely according to kinematic analyses in StnParabel. In the case of smaller rockfalls where only one or two smaller rocks/blocks with a total volume <1 m2 fall out, it is most likely that such simple failure mechanisms are relevant. In weakness zones and more fractured rock mass, traditional failure mechanisms are likely to have less impact, and sliding occurs along several different fracture planes that together form a failure surface. In addition to the quality of the rock mass, the climate in the area also affects the failure mechanisms. Wind that affects the forest can cause vibrations and root uplift, which can lead to smaller rockfall events.
Simulations of release areas with block sizes of 0.5 m3 in Rockyfor3D and RAMMS::Rockfall, and 1 m3 in StnParabel shows that rockfalls from potential release areas reaches large parts of the investigated stretch. Rockfall simulations has been performed with blocks of 0.5 m3 and 1 m3 because blocks ≤ 1m3 are most frequently recorded along the stretch, and this block size is the most realistic to set up rockfall protection against. Rockfalls from the roadcut directly above E6 is considered not to significantly affect the rockfall hazard on E6, since most of the blocks are stopped by a broad ditch. The simulations also shows that most of the releases that reach E6 have release areas below 150 m above sea level. A flat section at about 150 meters above sea level slows down and stops most of the rockfalls from above. Historical registrations show an increased frequency of rockfall events along the stretch, but this is likely due to changes in monitoring procedures rather than an actual increase in rockfall events. During fieldwork moss-covered taluses were observed above E6, indicating little recent activity and that there was likely higher activity at an earlier stage. | |
