Assessing the potentials of urban and peri-urban market gardens and its contribution to food security in Trondheim municipality

Abstract

Denne masteroppgaven hadde som mål å skape en ny tilnærming for å løse mulige matsikkerhetsbegrensninger som spesielt kan oppstå innenfor urbane områder i fremtiden. Oppgaven ønsker å undersøke muligheten for om urban dyrking kan være en løsning for mulige matsikkerhetsbegrensninger, også under de klimatiske forholdene til de skandinaviske landene, med Trondheim i Norge som eksempel. Grunnleggende var ideen å identifisere landstrukturer i Trondheim hvor det er mulig å legge til et lag med urban dyrking og visualisere områdene gjennom GIS-kartlegging.

Etter å ha utforsket økologien til landskapet i casestudieområdene, var denne oppgaven i stand til å identifisere mulige tomter som kan utnyttes til urban matproduksjon uten å komme i konflikt med annen arealbruk. Totalt 3,57 km² vekstareal (1,63 km² innendørs og 1,94 km² utendørs) ble estimert til å kunne produsere alle grønnsaker som nå konsumeres i kommunen gjennom hele året. 5,45 km² med områder ble identifisert på 547 utendørseiendommer og 2316 bygninger med flate tak for hager på taket. Denne oppgaven estimerte derfor at alle konsumerte grønnsaker potensielt kunne dyrkes i markedshager på ny utnyttede arealer, 85 % av dem direkte innenfor urbane og peri-urbane områder.

Resultatene av oppgaven tyder på at det i teorien er mulig å bærekraftig dyrke alle dagens konsumerte grønnsaker for Trondheim kommune innenfor sine egne grenser ved å utnytte ubrukte potensialer. Etablering av markedshager innenfor by- og nærområde kan supplere bærekraftig landbrukspraksis i distriktene. Det kan være et betydelig element av matsikkerhet i krisetider ved å tilby potensielle dyrkingsanlegg som kan brukes uten fossilt brensel, importerte ressurser og behov for langdistansetransport. I fredstid tilbyr markedshager en engasjerende forretningsmulighet, som produserer fersk mat til lokalsamfunnet på en produktiv og bærekraftig måte. De er også et eksempel på å begrense karbonavtrykket ved å redusere import og transport, forbedre det nasjonale produksjonssystemet, styrke den lokale økonomien og mange fordeler utover krisesikkerheten som følger med å investere i matberedskap.

This master thesis aims to create a new approach to solve possible food security limitations that can especially arise within urban areas in the future. It wants to answer the question if urban cultivation could be a solution for possible food security limitations, especially under the climatic conditions of the Scandinavian countries, using Trondheim in Norway as an example. The objective was to identify land structures in Trondheim where it is possible to add a layer of urban cultivation and visualize the areas through GIS mapping.

After exploring the ecology of the landscape, this thesis was able to identify potential properties that can be utilize for urban food production without conflicting with other land uses. A total of 3,57 km² of growing space (1,63 km² indoor and 1,94 km² outdoor) was estimated to provide all currently consumed vegetables for the municipality throughout the entire year. 5,45 km² of spaces were identified on 547 outdoor properties and 2316 buildings with flat roofs for roof-top gardens, and 85% of all plots are directly within the urban and peri-urban area.

The results of the thesis suggest, that in theory it is possible to sustainably grow all the currently consumed vegetables for the municipality of Trondheim within its own boundaries by utilizing unused potentials. Establishing market gardens within the urban and peri-urban area can supplement the sustainable agricultural practices in the rural area. It can be a significant element of food security in times of crisis by offering potential growing facilities, that can be used without fossil fuel, imported resources and the need of long-distance transportation. In peace times, market gardens offer an engaging business opportunity, that produces fresh food for the local community in a productive and sustainable way. They are also setting an example of limiting carbon footprint by reducing import and transportation, improving the national production system, strengthening the local economy and many benefits beyond the crisis security that come paired with investing into food preparedness.