CO2 Emissions by Land Cover Change of Peatlands in Trondheim Municipality

Abstract

Myrer er essensielle komponenter i den globale karbonbalansen på grunn av deres store karbonlagre og deres evne til å fungere som karbonsluk under naturlige forhold. Myrområder har imidlertid blitt utsatt for menneskelig påvirkning over hele verden, noe som har forårsaket omfattende forringelse av slik natur. Norge er intet unntak, og arealendring av myrområder har bidratt til økte nivåer av atmosfærisk karbon. Imidlertid mangler informasjon om omfanget og tilstanden til myrområdene, noe som gjenspeiles i store usikkerheter i estimater av karbontap. Ny kartlegging er nødvendig for å fylle dette kunnskapshullet og få en større forståelse for effektene av å ødelegge myr.

Ved å kartlegge endringer i arealbruk av myrer fra 1964 til 2021, identifiserer denne studien omfanget av tapte myrområder i Trondheim kommune og evaluerer drivkreftene og trendene for denne endringen. Videre, ved å kombinere litteratursøk og kartlegging har utslippene som stammer fra tapte myrområder blitt kvantifisert. Tre scenarier ble konstruert for å belyse ulikheter i CO2-utslipp fra nedbrutt myr, og dermed erkjenne betydningen av nøyaktige estimater for myrdybde. Scenario 1 utgjør gjenomsnittet av de innsamlede myrdybdene, mens scenarie 2 og 3 utgjør henholdsvis et minimums- og et maksimumsestimat.

Resultatene viser at 16 % av myrområdene som var til stede i Trondheim kommune i 1964, var gått tapt innen 2021. De tapte myrene er lokalisert under 300 meter over havet, hvor flertallet har blitt transformert til infrastruktur. 37 % av tapet kan tilskrives nedbyggingen av Heimdalsmyra. For scenarier 1, 2 og 3 tilsvarer tapet av myrområder henholdsvis 2,3, 1,2 og 3,5 millioner tonn CO2-utslipp. Selv om utslippene fra myrområder i dårlig økologisk tilstand i Trondheim kommune forventes å avta på grunn av nasjonale reguleringer og initiativer for restaurering og bevaring, kreves det supplerende tiltak for å begrense karbontapet til et minimum.

Peatlands are vital components in the global carbon (C) balance because of their high C stocks and ability to function as C sinks under natural conditions. However, peatlands have been under anthropogenic pressure worldwide, which has caused extensive degradation of such areas. Norway is no exception, and land cover changes of peatlands have contributed to increased atmospheric C levels. However, information on peatland extent and status is lacking, resulting in C loss estimates with high uncertainties. To fill this knowledge gap and better understand the effects of peatland degradation, new mapping is necessary.

By mapping land cover changes in peatland areas from 1964 to 2021, this study identifies the areal extent of lost peatlands in Trondheim municipality and evaluates drivers and trends of this change. Further, the emissions stemming from the lost peatlands have been quantified by combining research and mapping. Three scenarios were constructed to detect differences in CO2 emissions from degraded peatlands, and thus acknowledge the importance of precise peat depth estimates. Scenario 1 constitutes the mean of the collected peat depths, while scenarios 2 and 3 constitute a minimum and a maximum estimate, respectively.

The results reveal that 16% of the peatland areas present in Trondheim municipality in 1964 were lost by the year 2021. The lost peatlands are restricted to elevations below 300 metres above sea level, where the majority have undergone a transformation to infrastructure. 37% of the peatland loss is attributed to the degradation of Heimdalsmyra. For scenarios 1, 2, and 3, the loss of peatlands equals 2.3, 1.2, and 3.5 million tonnes of CO2 emissions, respectively. Although emissions from degraded peatlands in Trondheim municipality are projected to decrease due to national regulations and initiatives on restoration and conservation, supplementary measures are required to abate the C loss to a minimum.