Uthaug og Øvredal som norske sjangerauteurer: Hollywood i Norge, og Norge i Hollywood.

Abstract

I Frankrike på 1950-tallet ble det laget en politikk rundt hvem som er filmens forfatter. De mente at dette tilhørte regissøren. Auteurpolitikken ble utviklet fra dette og fokuserte på det kunstneriske som kunne bli knyttet til regissøren. De var i starten opptatt av hvordan Hollywood og sjangerfilm skapte de ekte auteurene. Så ved bruk av et mer spesifikt begrepet sjangerauteur, at vi kan finne særtrekkene til regissøren i deres bruk av sjanger. Forankret i den norske sjangerforskningen skal vi spesifikt se på to filmer fra to regissører Roar Uthaug og André Øvredal. Jeg skal undersøke hvordan disse to lager filmene sine i Norge og Hollywood. Se om særtrekkene deres blir med og hvordan dette gjør de til sjangerauteurer. Filmene jeg analyserer er Bølgen (2015) og Tomb Raider (2018) for Uthaug og Trolljegeren (2010) og The Autopsy of Jane Doe (2016) for Øvredal. Denne avhandlingen ser i hovedsak på hvordan norske regissører holder på sitt eget når de kommer til Hollywood. Også hvordan sjangerfilmen de lager i Norge er det som gjør til at de får sjansen. Den setter til slutt et spørsmål om sjangerfilmen burde forsker mer på i Norge.

In France in the 1950s, a group of writers for Cahiers du Cinema was figuring out who where a films author. They believed that this belonged to the director. The auteur theory was developed from this and focused on the artistic aspects that could be linked to the director. They were initially focusing on how Hollywood and genre films create the real auteurs. So using a more specific term genreauteur: we can find the distinctive features of the director in their use of genre. Anchored in Norwegian genre research, we will specifically look at two films from directors Roar Uthaug and André Øvredal. I will investigate how these two make their films in Norway and Hollywood. See if their distinctive features are included and how this makes them genreauteurs. The films I am analyzing are Bølgen (2015) and Tomb Raider (2018) for Uthaug and Trolljegeren (2010) and The Autopsy of Jane Doe (2016) for Øvredal. This thesis mainly looks at how Norwegian directors hold their own when they come to Hollywood. Also, how the genre film they make in Norway is what makes them get the chance to make films in Hollywood. It finally raises the question of whether the genre film should be researched more in Norway.