Ledelse av hybride arbeidsformer: En spagat mellom struktur og fleksibilitet

Abstract

Covid-19 pandemien har ført til store endringer i norsk og utenlandsk arbeidsliv. Bedrifter og ansatte i tradisjonelle kontoryrker har fått kjenne på hvordan det er å arbeide borte fra kontoret, såkalt fjernarbeid. Mange spår at hybride arbeidsformer, som kombinerer fjernarbeid og arbeid på kontoret, vil bli den nye normalen. Det eksisterer lite forskning på hybride arbeidsformer, og hvilke implikasjoner slike arbeidsformer vil ha for enkeltindivider og organisasjoner. Derfor er det interessant å utforske potensielle nedsider med hybride løsninger, og hvordan ledere gjennom sin atferd kan tilnærme seg disse mulige nedsidene. Denne oppgaven vil gjøre nettopp det, gjennom en kvalitativ casestudie av en norsk bedrift i bank- og forsikringssektoren, basert på 12 intervjuer med fire avdelingsledere og åtte medarbeidere. Oppgaven vil ta for seg følgende problemstilling: Hvilke utfordringer kan oppstå med hybride arbeidsformer, og hvordan kan lederatferd bidra til å håndtere utfordringer knyttet til hybride arbeidsformer?

Hybride arbeidsformer er et relativt nytt fenomen og vårt bidrag til teorien er derfor en overordnet kartlegging av ulike utfordringer og måter en leder kan håndtere disse utfordringene. Det teoretiske utgangspunktet for oppgaven er litteratur relatert til fjernarbeid og ledelse av fjernarbeid. Oppgaven konkluderer med at opprettholdelse av sosialt miljø, relasjoner og tilhørighet til organisasjonen, samt læring og faglig samarbeid, er sentrale utfordringer i en hybrid hverdag. I tillegg argumenterer vi for at et utvasket skille mellom arbeid og privatliv, oppfølging og oversikt over ansatte, samt koordinering av ansatte, er betydelige utfordringer. De nevnte utfordringene påvirker både enkeltindivider og organisasjoner, og flere representerer sentrale ledelsesutfordringer. Oppgaven konkluderer med at økt grad av tillit og tettere oppfølging fra leder, samt god koordinering av en hybrid praksis, kan bidra til å håndtere de nevnte utfordringene.

Vi argumenterer for at den eksisterende litteraturen om fjernarbeid og ledelse av fjernarbeid også er relevant med en hybrid arbeidsform. Likevel virker utfordringene fra teorien om fjernarbeid å være mindre betydelige i en hybrid setting. Viktigheten av ansikt-til-ansikt interaksjon i arbeidshverdagen ser ut til være en sentral årsak til dette. Vi argumenterer derfor for at det er hensiktsmessig å ha en viss form for koordinering av hvem som er på kontoret til hvilken tid, og hva slags type arbeid som gjøres på kontoret. Videre argumenterer vi for at grad av fjernarbeid i den hybride praksisen og ulike kontekstuelle faktorer, påvirker de identifiserte utfordringene. Dette indikerer at det i en hybrid hverdag vil være essensielt å ha fleksible ordninger som ivaretar individuelle behov og ønsker. En sentral utfordring for ledere i en hybrid arbeidshverdag blir å balansere struktur og fleksibilitet, for å sikre at både kollektive og individuelle behov blir ivaretatt.

The Covid-19 pandemic has led to major changes in Norwegian and foreign working life. Companies and employees in traditional office occupations have been introduced to the practice of working away from the office, often referred to as teleworking. Many predict that hybrid work models, that combine teleworking and work at the office, will become the post-pandemic norm. There exists little research on hybrid work models, and the implications of such forms of work on individuals and organizations. Therefore, it is interesting to explore potential downsides of these hybrid solutions, and how leaders through their behavior can approach these possible downsides. This thesis will do just that, through a qualitative case study of a Norwegian company in the banking and insurance sector, based on 12 interviews with four managers and eight employees. The thesis will address the following research question: What challenges can arise with hybrid work models, and how can leadership behavior contribute to dealing with challenges related to hybrid work models?

Hybrid work models are a new phenomenon and our contribution to the theory is therefore a broad mapping of various challenges and ways in which leaders can approach these challenges. The theoretical starting point for the thesis is literature related to telework and management of telework. The thesis concludes that maintaining a social environment, relationships and belonging, as well as learning and collaborating, are key challenges with hybrid work models. In addition, we argue that a blurred line between work and private life, follow-up and overview of employees, as well as coordination of employees, are significant challenges. The aforementioned challenges affect both individuals and organizations, and several represent key management challenges with hybrid work models. The thesis concludes that an increased degree of trust and closer follow-up from the leader, as well as a sensible coordination of the hybrid work model, can contribute to moderate the mentioned challenges.

We argue that the existing literature on telework and remote leadership is applicable to hybride work models. However, the challenges related to teleworking seem to be less significant in a hybrid setting. The importance of face-to-face interaction in everyday work seems to be a key reason for this. We therefore argue that it is beneficial to have some coordination of when employees are present at the office, and what types of activities are done in the office, when one is practicing a hybrid work model. Furthermore, we argue that the degree of teleworking in the hybrid work model, in addition to contextual factors, affects the identified challenges. This indicates that it will be essential to have flexible work arrangements in the hybrid work model, in order to accommodate individual needs. A key challenge for managers will be to balance structure and flexibility in the hybrid work model, to ensure that both collective and individual needs are taken care of.