Kommunesammenslåing og netto driftsresultat

Abstract

Kommunal- og moderniseringsdepartementet etablerte den 3. juni 2014 et ekspertutvalg som på fritt faglig grunnlag skulle foreslå kriterier med betydning for oppgaveløsning i kommunene. Målet var å sikre god nok kvalitet på oppgaveløsningen i kommunene. Våren 2017 kom Solberg-regjeringen med et forslag for en inndelingsreform, og i juni ble det vedtatt av Stortinget å redusere antall kommuner i Norge fra 428 til 354. Det endte til slutt med 356 kommuner. En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby innbyggerne sine gode velferdstjenester, er økonomisk solide kommuner med god kontroll på økonomi og økonomistyring.

Formålet med denne oppgaven var å undersøke hvilken effekt kommunesammenslåing har hatt på netto driftsresultat for de sammenslåtte kommunene, da Teknisk beregningsutvalg anser netto driftsresultat som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunene.

Vi har benyttet årlige observasjoner av de norske 2020-kommunene i perioden 2015-2021, med unntak av noen kommuner. OLS og FE ble brukt for å se hvilke effekter de forklarende variablene har hatt for netto driftsresultat. Videre bruker vi DiD for å analysere effekten av kommunesammenslåingen i seg selv for netto driftsresultat. I tillegg ser vi på de årlige effektene. I disse regresjonene hvor hele datasettet er benyttet finner vi ingen signifikante effekter av kommunesammenslåingen på netto driftsresultat. Vi ser sterke antydninger til common pool effects i forkant av sammenslåingen. Til slutt ser vi på heterogenitet basert på befolkning, frie inntekter, sysselsetting og alminnelig inntekt. Resultatene forteller at kommuner med høye frie inntekter, lavere sysselsetting og/eller lavere inntektsnivå blant innbyggerne kommer bedre ut av sammenslåing enn kommuner med høy sysselsetting og høyt inntektsnivå blant innbyggerne.

Vi konkluderer med at kommunesammenslåingen har hatt både positiv og negativ effekt på netto driftsresultat for de sammenslåtte kommunene.

On June 3rd 2014, the Ministry of Local Government and Modernization established an expert committee that was to suggest criteria that would have significance for task solving in the municipalities. The goal was to guarantee adequate task execution quality in municipalities. In the spring of 2017, the Solberg-government proposed a reform for reorganizing the municipalities, and in June it was decided by the Norwegian Parliament to reduce the number of municipalities from 428 to 354. It ended with 356 municipalities. An important prerequisite for the municipalities to be able to offer their citizens good welfare services, is financially stable municipalities with control over finances and financial management.

The purpose of this thesis was to investigate the effects of municipal mergers on the net operating result for the merged municipalities, as Teknisk beregningsutvalg considers net operating result as the main indicator of financial balance.

We have used annual observations of the Norwegian 2020-municipalities in the period 2015-2021, with some exceptions. We used OLS and FE to examine the effects of explanatory variables on the net operating results, and the DiD-method to analyze the effect of the merger itself on the net operating results. We also look at annual effects. No significant effects of the merger on net operating results were found when using the entire data set. We do observe strong indications of common pool effects prior to the merger. Finally, we look at heterogeneity based on population, free income, employment and general income. The results indicate that municipalities with high free incomes, lower employment and/or lower income levels among inhabitants benefit more from merger than municipalities with high employment- and income levels among inhabitants.

We conclude that the municipal merger has had both a positive and negative effect on the net operating result for the merged municipalities.