Morgendagen vet aldri - En studie av konkret musikk i The Beatles

Abstract

I denne oppgaven har jeg beskrevet på hvilken måte The Beatles benyttet seg av avantgardistiske elementer fra konkret musikk i søken etter et nytt progressivt uttrykk, etter deres turnéstopp i 1966. Jeg tok for meg noen utvalgte eksempler fra bandets katalog, med et spesielt fokus på «Tomorrow Never Knows» og «Revolution 9» – dette for å vise ulik bruk av båndsløyfer. Jeg har også fokusert på hvorvidt, og hvordan, Lennon og McCartney ble eksponert for avantgarde og konkret musikk. Dette knyttet jeg opp mot noen av de grunnleggende holdningene til tidlig elektronisk musikk i Londons progressive kunstnermiljø. Videre har jeg nyansert narrativet ved å trekke inn «The BBC’s Radiophonic Workshop», og påvirkningen fra radiokomediens eksperimentering med lydeffekter gjennom «The Goons Show». I tillegg til et eksponeringsargument kan denne parallellen understreke viktigheten av å se det humoristiske i bandets musikk. Jeg har også avslutningsvis belyst hvorvidt musikken til The Beatles kan sammenliknes og sidestilles med konkret musikk.

På hvilken måte ble The Beatles eksponert for eksperimentering med spolebånd og konkret musikk, og på hvilken måte brukte bandet denne typen eksperimentering for å utfolde sin progressivitet i rocken og humorsjargong?

In this assignment, I have described howThe Beatles incorporated avant-garde elements from «musique concreté» in their search for a new progressive expression after their touring hiatus in 1966. I have examined selected examples from the band's catalog, with a specific focus on "Tomorrow Never Knows" and "Revolution 9," to showcase different implementations of tape loops. I have also heavily emphasize the exposure to avant-garde and «musique concreté», relating it to the foundational attitudes of early electronic music in London's progressive art scene. Furthermore, I have nuanced to the narrative by bringing in The BBC's Radiophonic Workshop and the influence of radio comedy's experimentation with sound effects through "The Goons Show." In addition to an argument regarding exposure, this parallel can underscore the importance of recognizing the humoristic aspects in the band's music. Lastly, I have also concluded by examining whether the music of The Beatles can be compared to and equated with concrete music.

In what ways were The Beatles exposed to tape experimentation and «musique concreté», and how does the band utilize this experimentation to manifest their progressiveness in rock and humorous slang?