Evaluering av proteinskimmer i RAS Effekt ved implementering av proteinskimmer på turbiditet og fiskehelse og - velferd

Abstract

Resirkulerende akvakultursystemer (RAS) har økt i popularitet som en bærekraftig og effektiv metode for oppdrett av fisk. Dette er lukkede systemer hvor vannet kontinuerlig blir resirkulert gjennom ulike vannbehandlingskomponenter for å opprettholde en stabil vannkvalitet. Dette reduserer behovet for vannutskiftning og minimerer miljøpåvirkningen sammenlignet med tradisjonelle oppdrettsmetoder. Formålet med bacheloroppgaven var å undersøke hvordan implementering av proteinskimmer påvirker vannturbiditet og nivåer av finpartikler i et RAS-anlegg, og hvilken effekt det har på vannkvalitet og fiskehelse og -velferd hos Atlantisk laks.

I oppgaven ble det brukt metodetriangulering for å få mer innsikt og en dypere forståelse av bruken av proteinskimmer i resirkulerende akvakultursystemer. Det ble utført et grundig litteraturstudie ved å undersøke eksisterende litteratur og forskning for å kunne si noe om forventet effekt ved implementering av proteinskimmer. Resultatene indikererte at høyere konsentrasjoner av suspenderte og oppløste partikler kan øke turbiditet og vannfarge, samtidig som de kan redusere effekten av desinfiserende behandlingsmetoder som UV og ozon. Finpartikler og turbiditet kan påvirke fiskehelsen både direkte og indirekte. Resultatene av studiet avdekket imidlertid motstridende forskning når det gjaldt den direkte påvirkningen av suspenderte partikler på fiskehelsen.

Oppgaven konkluderer med at implementering av proteinskimmer i resirkulerende akvakultursystemer har vist seg å være en effektiv metode for å redusere turbiditet og finpartikler i vannet. På grunn av begrenset litteratur og forskning er det usikkert hvordan turbiditet og finpartikler påvirker fiskehelse og -velferd i RAS-anlegg. Det er derfor viktig å utforske denne sammenhengen for å kunne sikre optimale miljøforhold, samt bidra til optimalisering av RAS som en bærekraftig og effektiv metode for oppdrett av atlantisk laks.

Recirculating aquaculture systems (RAS) have gained popularity as a sustainable and efficient method for fish farming. These closed systems continuously recycle water through various water treatment components to maintain stable water quality, reducing the need for water exchange and minimizing environmental impact compared to traditional farming methods. The aim of the bachelor's thesis was to investigate how the implementation of a protein skimmer affects water turbidity and levels of fine particles in a RAS, and its impact on water quality, fish health, and welfare in Atlantic salmon.

The thesis is based on methodological triangulation to gain insights and a deeper understanding of the use of protein skimmers in recirculating aquaculture systems. A comprehensive literature review was conducted to examine existing literature and research, in order to assess the expected effects of implementation of a protein skimmer. The results indicated that higher concentrations of suspended and dissolved particles can increase turbidity and water color, while also reducing the effectiveness of disinfection treatment methods such as UV and ozone. Fine particles and turbidity can have both direct and indirect effects on fish health. However, the study revealed conflicting research findings regarding the direct impact of suspended particles on fish health.

The study concludes that the implementation of protein skimmers in recirculating aquaculture systems has proven to be an effective method for reducing turbidity and fine particles in the water. Due to limited literature and research, it remains unclear how turbidity and fine particles affect fish health and welfare in RAS facilities. Therefore, it is important to explore this in order to ensure optimal environmental conditions and contribute to the optimization of RAS as a sustainable and efficient method for farming of Atlantic salmon.