Cistercienserordenen i møte med krisetider Endringer i natursyn og naturforvaltning gjennom middelalderen

Abstract

I denne oppgaven ser jeg på cisterciansk natursyn og -forvaltning gjennom middelalderen. Tekstene fra ordenens gullalder, spesielt under Bernard av Clairvaux, skaper et rammeverk for å forstå natursynet deres. Dette rammeverket ser jeg på i kontekst med krisetider i senmiddelalderen, med pest, krig og religiøse utfordringer som eksterne påvirkninger på cistercienserne. Disse elementene gjør at ordenens verdslige forutsetninger endrer seg. Ved siden av disse endringene er det også interne og eksterne forsøk på reform, hvor man vil tilbake til ordenens monastiske og religiøse røtter. Ved å sette dette opp mot hverandre vil man kunne se hva slags forandringer som blir implementert i løpet av senmiddelalderen. Til slutt vil jeg bruke blant annet Wolfgang Marius, en cisterciansk abbed i Aldersbach kloster på tidlig 1500-tallet, som et eksempel på hvordan cisterciensere i senmiddelalderen kan ha reorientert seg fra natur og det religiøse aspektet som springer ut fra naturen over til mer sekulære, verdslige behov.

In this project I look at Cistercians’ view on nature and management through the Middle Ages. The texts from the Cistercian golden age, particularly under Bernard of Clairvaux, creates a framework to understand their view on nature. I use this framework to contextualise times of crisis in the late Middle Ages, with plague, war and religious challenges working as external influences on the Cistercians. These elements changes the orders’ secular prerequisites. Next to these changes there are also internal and external attempts to reform, trying to return to the orders’ monastic and religious roots. By looking at these factors together I try and see what changes are implemented during the late Middle Ages. Finally, I, amongst other things, use the Cistercian abbot Wolfgang Marius, abbot of Aldersbach abbey in the early 15th century, as an example on how Cistercians in the late Middle Ages might have reorientated themselves from nature and the religious aspect that comes out of the natural world, over to their secular, earthly needs.