Klima, Pest og Endringer i Norsk landbruk fra 1250 - 1450

Abstract

Varmeperioden som preget store deler av Europa og Norge fra om lag år 1000 til 1250 var bakgrunnen for Norges ekspansjon og posisjon i høymiddelalderen. I denne perioden var det mulig å dyrke korn på værutsatte områder hvor det ellers ikke hadde vært mulig. Befolknings- tallet økte i takt med matproduksjonen, og det ble mulig å livnære seg i grisgrendte og høyereliggende områder. Det har lenge vært bred enighet blant norske historikere om at svartedauden var årsaken til de store endringene som skjedde i landbruket i Norge etter 1350, og som har fått benevnelsen agrarkrisen. Om lag 60 % av befolkningen døde, og et stort antall gårder ble lagt øde. Norge ble svært svekket og gikk inn i en langvarig nedgangstid. I denne masteroppgaven har jeg tatt til orde for at klimaforverring også var en medvirkende årsak til Norges nedgangstid. Historikere har til nå ikke tillagt klima noen særlig betydning som årsak til agrarkrisen. For det første er det begrunnet med at temperaturen i perioden etter svartedauden var bedre sammenlignet med den lille istid 300 år senere. For det andre pekes det på at det ikke har vært tilstrekkelig med historiske data som kunne konstatere en direkte sammenheng mellom klimaendring og kriser i landbruket etter svartedauden. Ved hjelp av historiografisk litteratur inkludert analyse av primære historiske kilder, i kombinasjon med naturvitenskapelige klimadata, viser denne masteroppgaven at klimaendringer allerede før svartedauden førte til store endringer i landbruket og at gårder ble lagt øde flere steder i Norge. I forhold til varmeperioden, ble Norge rammet av hyppige perioder med kaldt og vått vær etter 1250. Uår gjorde det vanskelig å opprettholde den tidligere matproduksjonen og befolkningsveksten. Dersom man også sammenligner klimaet etter svartedauden med varmeperioden, og ikke den lille istid, er det grunn til å tro at matproduksjon og befolkningsutvikling ikke var vesentlig bedre enn før svartedauden. Indirekte kan klimaendringene med andre ord ha forsterket de negative konsekvensene av svartedauden, og at det var årsak til at det tok lengre tid for Norge å komme seg på fote etter svartedauden sammenlignet med våre naboland. I forhold til Norge hadde de større landbruksområder i gunstigere klimasoner. Prosjektet belyser ny historisk kunnskap om sammenhengen mellom pest, klima og landbruksproduksjon, og kan kanskje få betydning for den dagsaktuelle samfunnsdebatten om produksjonsmetoder innen landbruket og forutsetninger for norsk selvberging.

The medieval warm period that was a defining factor for large parts of Europe and Norway from about 1000 to 1250. For Norway the warmer climate ushered in a period of expansion and increase in standing for Norway as a country in the High Middle Ages. The climate improvement also made weather-exposed areas such as the highlands and the north the country more favorable for agriculture. This led to an increase in food production and subsequently to population growth in the period.

Among Norwegian historians there has long standing that the Black Death was the cause of the major changes that occurred in agriculture in Norway after 1350. About 60% of the population died, and as a result a large number of farms were laid waste. Norway was greatly weakened by this demographic crisis and entered a long period of decline. In this master's thesis, I have advocated that climate deterioration also contributed to this decline. Traditionally historians have not attributed any particular importance to climate as a cause of the agrarian crisis in the 1300’s. This view was justified by the fact that the climate was more favorable after the Black Death relative to the Little Ice Age 300 years later – when there after all is ample evidence for a direct link between agricultural and demographic development. A further lack of sufficient historical data failed to establish a similar direct link between climate change and crises in agriculture after the Black Death. However, by using historiographical literature, including analysis of primary historical sources, in combination with scientific climate data, this master's thesis shows that climate change prior to the Black Death did lead to changes in agricultural practices, and further more to farms being laid waste in several places in Norway.

If one compares the climate after the Black Death with that of the prior warm period, and not the Little Ice Age, it becomes inherent that the increasingly colder climate from the 1250’s had a significant impact on Norway’s food production and population development even before the outbreak of the Black Death. Indirectly, climate change may therefore have intensified the negative consequences of the Black Death, which subsequently may explain Norway’s struggle to recover after the plague compared to its neighboring countries. After all the majority of the arable land in these countries were situated in more favorable climate zones in the south. This project tries to shed light on new historical knowledge about the connection between plague, climate and agricultural production, which may have significance for the current social debate production methods within agriculture and prerequisites for Norwegian self-salvage.