Musikk og Identitet – ‘Artikulasjonens kraft’: En analyse av musikkens artikulasjon av identitet i den vestlige verden, ca. 1950–2000

Abstract

Denne oppgaven undersøker musikk som et artikulasjonselement for identitet i den vestlige verden fra ca. 1950 til 2000. Hensikten med dette er å skape et overordnet blikk av den generelle situasjon og utvikling av fokuserte identiteter gjennom musikk i vesten de siste 70 årene. Jeg utfører en bibliografisk gjennomgang av eksisterende litteratur om musikk sin tilhørighet og rolle innenfor bestemte identitetssfærer. Dette er gjort med hensikt i å få fram musikk sitt omfang, styrke, samt forskjeller og likheter mellom musikk sin artikulasjon av identiteter. Jeg fokuserer på disse identitetene: politiske identiteter (spesifikt nasjonalidentitet, supranasjonalisme, og høyre- og venstreekstremisme), minoritetsidentitet innenfor hiphop/rap, kjønn- og seksualitetsidentitet, og soldaters identitet som yrkesgruppe. Litteraturen analyserer jeg ut ifra et metodologisk fokus på å skille mellom vokal- og instrumentalmusikk sin ulike artikulasjonskraft, derav tydelighet innenfor identitetsartikulasjon. I tillegg diskuterer jeg betydningen bak musikk sin kulturelle tilhørighet, og inntrykk skapt basert rent på utøvelse av musikk. Jeg konkluderer med at musikk har fungert som et artikulasjonsmedium for alle diskuterte identiteter på ulike måter. Vokalmusikk viser størst evne for uttrykk og artikulasjon. Men studien viser òg at instrumentalmusikk evner seg til å gi nesten like tydelige budskap. I tillegg konkluderes det - i tråd med musikk sin artikulasjonskraft, kulturelle tilhørighet og effekt av utøvelse - at musikk evner seg til å både samle og provosere identiteter.

This thesis examines music as an element of articulation for identities in the Western world from ca. 1950 to 2000. This is meant to create an overall understanding of certain identities’ general situation and development within the Western world the last 70 years. I go through existing literature, in form of a bibliographical review, which explores music’s role within specific spheres of identities, to understand the scale, power, differences and similarities between music as an articulation for identities. The identities in focus are these: political identities (specifically national identity, supranationalism, and right- and left extremism), minorities’ identity through hip-hop/rap, identity based on gender and sexuality, and the identity of soldiers as an occupational role. The methodological focus of this thesis is to clarify dissimilarities within power and clarity of articulation between vocal and instrumental music. I will also discuss the importance of music’s cultural affiliation, and how music creates impressions based solely on its execution. I conclude that music has functioned as an element of articulation for all identities discussed, but in different ways. Vocal music shows the greatest ability for impression and articulation. But, instrumental music shows capabilities for articulation of identities as well, in some instances almost to the same degree. Additionally, in line with music’s articulating power, affiliation to culture and the effects of its execution, I conclude that music can both unify and provoke identities.