Hvordan kan subjekt-objekt-dikotomien begrense debatten om sex-dukker og stigmatisere eiere av sex-dukker?

Abstract

Denne teksten diskuterer forståelsen av sex-dukker og begrensningene i debatten om dem når de utelukkende betraktes som objekter. Det vises hvordan eiere av sex-dukker ser på dukkene som ressurser for å tilfredsstille sine egne behov samtidig som de tillegger dem en form for personlighet med følelser og meninger, og at dukkene dermed kan forstås som å krysse grensen mellom å være subjekt og objekt. Teksten utforsker deretter hvordan argumenter mot sex-dukker mangler anerkjennelse for subjektive aspekter ved dukken og de objektive aspekter ved mennesker, og måter disse aspektene kan sameksistere på. Det påpekes også at argumentasjonen mot sex-dukker kan skape et stigmatiserende bilde av sex-dukke-eiere fordi den ikke tar hensyn til nyanser. Målet med teksten er å vise hvordan sex-dukker kan betraktes som en mulighet til å tenke nytt om tidligere definisjoner og å utfordre noe av det vi tar for gitt i vår forståelse av verden.