I hvilken grad har pengemengden påvirket inflasjonen i Norge i tidsrommet 1930-2022?
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3076922Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Årsveksten i den norske konsumprisindeksen for 2022 var på 5,8 prosent, som er det høyeste siden 1980-tallet (SSB, 2023a). To år tidligere opplevde vi den sterkeste økningen i global gjeld på et år siden andre verdenskrig, og i Norge var pengemengdeveksten betydelig høyere enn normalt. Det overordnede målet for pengepolitikken i Norge er å opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon (Norges bank, 2021a). Gjennom historien har det eksistert ulike pengepolitiske regimer, blant annet gullstandarden, ulike internasjonale avtaler og valutastyring. Siden 2001 har Norge styrt sin pengepolitikk ved inflasjonsmål, med et nåværende mål på 2 prosent årlig prisvekst.
Denne oppgaven har undersøkt om det kan vises en sammenheng mellom pengemengden og prisvekst, og i hvilken grad pengemengden har påvirket inflasjonen historisk i Norge.
Forskningen i oppgaven har en kvantitativ metodisk tilnærming hvor lineær regresjon ved minste kvadraters metode (OLS) er benyttet. Inflasjon, målt ved prisvekst etter konsumprisindeksen (KPI), er benyttet som avhengig variabel. Innledningsvis er denne studert mot pengemengden (M2), og videre kontrollert for BNP, arbeidsledighet og importert prisvekst. Videre drøftes resultater opp mot beskrevet teori og tidligere empiri.
Oppgavens resultater viser at det eksisterer en samvariasjon mellom pengemengden og prisvekst. Sammenhengen er sterkest ifra 1930-1946, litt svakere ved det pengepolitiske regimet Bretton Woods, og svært lav de siste 30 årene. Ved kontroll for andre relevante variabler beholder pengemengden forklaringseffekt, men den reduseres. Vi finner en negativ sammenheng mellom arbeidsledighet og inflasjon, som styrker Phillipskurve- og keynesiansk teori. Importert prisvekst ser også ut til å være en viktig forklaringsfaktor på innenlandsk inflasjon i en liten, åpen økonomi som den norske. In 2022 the yearly growth in the Norwegian consumer price index reached 5,8 percentage. Norway has not seen these numbers since the middle of the 1980’s (SSB, 2023a). In 2020 we experienced the highest yearly growth in world economy depth, since the second world war. At the same time the growth in monetary stock has been significant in Norway. The Norwegian monetary police seek to achieve a stabile money value through a low and anticipated inflation. Throughout history, there have been different monetary policies, some connected to minerals, such as gold, others to the national currency. Since 2001 Norwegian monetary policy has been linked to the yearly growth in consumer prices, a goal of 2% yearly growth in inflation. This theses has studied the relation between monetary stock and inflation, and to what extent changes in monetary stock has affected inflation.
The research is based upon a quotative design primarily using linear regression by ordinary least squares (OLS). The dependent variable is inflation, measured by the Norwegian consumer price index (CPI). Firstly, CPI is analyzed with monetary stock, as the independent variable. Secondly the analysis is controlled by studying several other variables, which may affect inflation. Those are GDP, unemployment rate and imported inflation. Thereafter the results are discussed in relation to theory.
We find a moderate to strong covariation between the monetary stock and inflation. The variables are strongest related in the years between 1930-1946. We then observe a decline in covariation in the years with Bretton Woods, and further decline in the last thirty years. When we add new variables to control for other possible explanations, we still observe covariation between monetary stock and inflation. However, the covariation is declining. We observe a negative covariation between unemployment rate and inflation, which supports the Phillips curve and Keynesian theory. Also, the imported inflation seems to be an important factor explaining inflation in a small open economy as the Norwegian economy.