| dc.description.abstract | Barn i institusjon har ein samansett historikk som kan gjere moglegheita for å tilpasse seg resten av samfunnet, vanskeleg. På grunn av tidlegare erfaring og tillært åtferd er utgangspunktet til desse barn dårlegare enn barn som bur i familiar med tilstrekkeleg omsorgssituasjon. Dette kan få følgjer for barnet i form av låg resiliens, dårleg sjølvkjensle og lite tru på eiga meistring. Barna oppheld seg i ein situasjon dei ikkje klarer å kome seg ut av utan tilstrekkeleg hjelp. I barnevernet sine institusjonar nyttar ein miljøterapi som arbeidsform, i arbeidet med barna som bur der. Gjennom miljøterapi kan ein ved hjelp av å strukturere og forme omgjevnadane rundt barnet, skape eit rom for læring, personleg ansvar, utvikling og meistring. I denne oppgåva har eg vidareført denne tematikken og sett på kva faktorar innan aktivitet som kan føre til meistring, i form av miljøterapeutisk arbeid. Difor har eg valt problemstillinga: På kva måte kan aktivitet i miljøterapeutisk kontekst, føre til meistring for barn i barnevernsinstitusjon? I form av ei litterær oppgåve har eg teke utgangspunkt i allereie eksisterande litteratur på feltet for å svare på denne problemstillinga. Gjennom oppgåva har eg gått i djupna på omgrepa miljøterapi, meistring, aktivitet i form av kvardagsleg aktivitet, musikk og hest og natur. Deretter kopla eg dette opp mot ein sosialarbeidar sitt arbeid med barn i barnevernsinstitusjon. Ut i frå dette har eg funne ut at gode relasjonar, god fagleg grunna omsorg, organisering, medverking, motivasjon, individuell tilpassing og sosial samhandling er nokre av faktorane som kan vere med på å skape ei viktig meistringskjensle for barna gjennom aktivitet. | |
| dc.description.abstract | Children in child welfare institutions have a complex background, which can make the possibilities of adapting to the rest of the society more difficult. Former experiences and acquired behaviour for these children are worse than for children who live in a family with sufficient caregiving. This can have consequences for the child in forms of low resilience, low self-esteem, and little to no faith in their own accomplishment. They find themselves in a situation they can’t seem to get out of without sufficient help. Child Welfare Services institutions utilize milieu therapy as a working method in their work with the children who live there. Through environmental therapy one could structure and shape the environment around the child, create a room for learning, personal liability, development, and accomplishment. In this assignment, I have continued the thematic, and explored what factors in activities can lead to accomplishments in milieu therapeutic work. Therefore, I have chosen the following problem for discussion: In what way can activity in milieu therapeutic context, lead to accomplishments for children in Child Welfare institutions? In the form of a literary assignment, I have based my answer to the problem at hand on already existing literature in the field. Throughout this assignment, I have gone into the depths of the terms milieu-therapy, accomplishments, and activities in different forms such as everyday activity, music, and horse and nature. Thereafter, I connected this to a social worker's work with children in a Children Welfare institution. From this, I found that good relations, good professional care, organizing, complicity, motivation, individual adaptation, and social interaction are some of the factors that can contribute to creating an important feeling of accomplishment for the children through activity. | |
