Leker like barn best? En utforskning av innvandreres opplevelser av integrering, og kategoriseringens betydning for deres tilknytning til arbeidslivet

Abstract

Innvandreres tilknytning til arbeidslivet har vært på dagsorden i politisk, samfunnsmessig og sosialfaglig sammenheng de siste årene. Som gruppe er innvandrere overrepresentert under en rekke sosiale problemer. Forståelser av innvandreres muligheter og barrierer har tradisjonelt sett vært preget av et fokus på mangler hos innvandrere selv, som norskkunnskaper og formelle kvalifikasjoner. Mantraen "arbeid er nøkkelen til integrering" ligger gjennom arbeidslinja til grunn for lovverk og utforming av integreringstiltak. Nyere forskning stiller seg kritisk til slike forståelser, og understeker behov for å se problematikken i en bred samfunnsmessig sammenheng. Sosialfaglig teori vektlegger betydningen av et helhetlig syn i forståelser av sosiale problemer.

I denne oppgaven benyttes sosialfaglig teori om blant annet kritisk refleksjon, helhetsperspektivet og forholdet mellom individ og samfunn på ulike nivåer, samt forskning basert på innvandreres opplevde utfordringer og muligheter i møte med norsk arbeidsliv og samfunn, for å belyse problemstillingen "Hvilke implikasjoner har kategorisering av innvandrere for deres tilknytning til arbeidslivet?". Forskningen viser at innvandrere opplever kategorisering i møte med hjelpeapparatet, samfunnet og andre innvandrere som forsterker barrierer i møte med arbeidslivet. Mange anser diskriminering som en del av det å være innvandrer, og undervurderer implikasjoner dette kan medføre for integrering og deltakelse i arbeidslivet. Undersøkelser viser at etniske nordmenn blir mer positive til innvandring, og mye tyder på at stereotypier og fordommer i samfunnet bunner i manglende kunnskap og uformell samhandling. Norsk integreringspolitikk har blitt kritisert for å være en tildekket assimilasjonspolitikk, og funn i denne oppgaven forsterker påstanden. Fokuset på arbeid som veien til integrering kan skape barrierer på begge områder. Politiske føringer og rådende forståelser samfunnet ser videre ut til å forsterke skillelinjer mellom majoritet og minoritet. Bevissthet over egne fortolkningsrammer, kritisk refleksjon åpenhet for det ukjente fremheves som betydningsfullt i sosialfaglig sammenheng. I politisk sammenheng er det nødvendig å inkludere innvandreres stemmer i videre forskning og bestemmelser.

Immigrants attachment to the labor market has been on the agenda in political, societal, and social work contexts in recent years. As a group, immigrants are overrepresented in several social problems. Understandings of immigrants' opportunities and barriers have traditionally been characterized by a focus on deficiencies within immigrants themselves, such as Norwegian language skills and formal qualifications. The mantra "work is the key to integration" forms the basis for legislation and the design of integration measures through employment. Recent research critically questions such understandings and emphasizes the need to understand the issue in a broad societal context. Social work theory emphasizes the importance of a holistic approach in understanding social problems.

In this study, social work theory is utilized, including critical reflection, a holistic perspective, and the relationship between the individual and society at various levels, as well as research based on immigrants' perceived challenges and opportunities in encountering the Norwegian labor market and society, in order to shed light on the research question "What implications does categorization of immigrants have for their attachment to the labor market?". The research shows that immigrants experience categorization in their interactions with the welfare system, society, and other immigrants, which reinforces barriers in relation to the labor market. Among immigrants themselves, discrimination was considered a part of being an immigrant, and many underestimated the implications this can have for integration and participation in the labor market. Studies show that ethnic Norwegians become more positive towards immigration, which indicates that stereotypes and prejudices in society stem from a lack of knowledge and informal interaction. Norwegian integration policy has been criticized as assimilation policy inndisguise, and this claim is reinforced by this assignment. The focus on work as the key to integration can create barriers on both ends. Political guidelines and prevailing societal understandings seem to further reinforce divisions between majority and minority. Awareness of one's own interpretive frameworks, critical reflection, and openness to the unknown are emphasized as significant in the context of social work. In a political context, it is necessary to empower immigrants in further research and decision-making.