Retten til å gå til grunne -Autonomi og etikk i sosialt arbeid

Abstract

Autonomi er nedfelt i både lover og konvensjoner, og som sosialarbeider er man pliktig å forholde seg til disse. Selvbestemmelsesretten gir pasienter og brukere en lovmessig rett til å medvirke og ta beslutninger i egen sak, selv om beslutningene strider mot sosialarbeiderens anbefalinger. Hensikten med denne oppgaven er å belyse hvilke utfordringer som kan oppstå når etikk, fag og lovverk kommer i konflikt med hverandre i møte med unge rusmiddelavhengige som er psykisk utviklingshemmet. Problemstillingen lyder som følger: Hvilke dilemma kan oppstå mellom sosialt arbeids overordnede formål og brukeres «rett til å gå til grunne»?

Denne oppgaven benytter seg av litteratur om sosialt arbeid som fag, yrkesetikk og lovverk som omhandler blant annet pasient- og brukerrettigheter. Ut ifra nyere rettsutvikling og uttalelser, tar man utgangspunkt i at brukerautonomien veier tyngre enn helsepersonellets plikt til å opptre faglig forsvarlig. Dette kan oppleves som krevende for sosialarbeideren i enkelte tilfeller. Sosialt arbeids overordnede formål innebærer å bistå mennesker som har behov for hjelp for å sikre menneskeverdige levekår og livskvalitet. For mennesker med psykisk utviklingshemming kan selvbestemmelsesretten medføre økt sårbarhet for overgrep og utnytting, samt stigmatisering og diskriminering. En person med psykisk utviklingshemming kan oppfattes som et «lett bytte» for kriminelle miljøer, og har større sannsynlighet for å falle utenfor samfunnets trygge rammer. Man kan dermed stille spørsmål om hvorvidt like rettigheter egentlig er det samme som å gi folk like livssjanser, da det ikke nødvendigvis finnes en klar kobling mellom autonomi og det som regnes å være til brukerens beste.

Autonomy is enshrined in both laws and conventions, and as a social worker you are obliged to comply with these. The right of self- determination gives users a legal right to participate and make decisions regarding their own health, even if the decisions are contrary to the recommendations from their social workers. The purpose of this thesis is to shed light on the challenges that can arise when ethics, professions and legislation come into conflict with each other in encounters with young users with drug addiction who are mentally disabled. The question is therefore: What dilemma can arise between the overriding purposes of social work and users’ “right to perish”?

This thesis makes use of literature on social work as a subject, professional ethics, legislation concerning, among other things, patient- and users’ rights. Based on recent legal developments and statements, the fundamental idea is that users’ autonomy is considered to overrule the social workers duty to provide responsible health care - which can be experienced as challenging in some cases. For people with mental disabilities, the right to self-determination can lead to increased vulnerability to abuse and exploitation, as well as stigmatization and discrimination. They can be perceived to be an “easy prey” for criminal environments and are more likely to fall outside the safe confines of society. It should be debated whether equal right really means giving people equal chances in life, as there is not necessarily a clear link between autonomy and what is considered to the in the user’s best interest.