Barnas medbestemmelse i en egenskapt teaterforestilling

Abstract

I denne masteravhandlingen har jeg forsket på barnas medbestemmelse i en egenskapt teaterforestilling, der problemstillingen er: «Hvordan legge til rette for barnas medbestemmelse i prosessen mot egenskapt teaterforestilling?». Dette gjennom et praktisk-teoretisk forskningsprosjekt utført høsten 2022. Det praktisk-teoretiske forskningsprosjektet var et samarbeid mellom Lademoen Jubateater og meg, og besto av fem workshoper, hvor målet var å legge til rette for at barna skulle komme med sine meninger og ideer, gjennom ulike øvelser. Lademoen Jubateater er en barneteatergruppe i Trondheim, der alderen varierer mellom 9 og 12 år. Temaet for forestillingen var koronapandemien, og gjennom barnas medbestemmelse ble forestillingen Garnviruset til. Prosjektet avsluttet i begynnelsen av desember 2022, med forestillinger på Kultursenteret ISAK. Verktøy knyttet til det praktisk-teoretiske forskningsprosjektet er Frantic Assembly, ulike dramametodologier: slik som Creative Dramatics, og faser inspirert av Mermikides og Smart (2010) og Haagensen (2018) sine faser i egenskapt teater.

I denne masteravhandlingen analyserer jeg noen av sekvensene fra Garnviruset opp mot barnas medbestemmelse. Gjennom dette prosjektet og avhandlingen, har det vært flere metodologier som har vært essensielle for meg som forsker, slik som praksisbasert forskning og reflekterende praktiker. I denne masteravhandlingen har jeg kommet frem til at når en skal tilrettelegge for barnas medbestemmelse, er det grunnleggende å bruke ulike metoder for at barna skal kunne uttrykke seg på best mulig måte. Dette ettersom barna er forskjellige, og trenger ulike måter for å kommunisere sine tanker og ideer. Det er også gunstig, når man arbeider med medbestemmelse, å ta utgangspunkt i barna sine interesser. Dette kan både engasjere og motivere barna i arbeidet. I tillegg til dette har jeg sett at min fasiliterende rolle som teaterlærer, har vært vesentlig for barnas medbestemmelse. Dette med tanke på å skape en god relasjon, og et trygt rom, som kan bidra til å gi barna selvtillit, mot og trygghet til å komme med egne tanker og ideer.

In this master's thesis, I have researched children's co-determination in a theatrical performance that they created and acted in, where the issue is: "How to facilitate children's co-determination in the process towards devised theater performance?". The research was carried out in several phases in the autumn of 2022. The practical-theoretical research project was a collaboration between Lademoen Jubateater and me. It consisted of five workshops, where the aim was to facilitate the children to come up with their opinions and ideas, through various exercises. Lademoen Jubateater is a children's theater group in Trondheim, where the age varies between 9 and 12 years. The theme of the play was the corona pandemic, and with the children's co-determination, the play Garnviruset(The Yarn-virus)was created. The project ended at the beginning of December 2022, with performances at ISAK Cultural Centre. The tools linked to the practical-theoretical research project are Frantic Assembly, various drama methodologies: such as Creative Dramatics, and phases inspired by Mermikides and Smart (2010) and Haagensen's (2018) phases in Devised Theater. In this master's thesis, I analyse some of the sequences from Garnviruset against the children's co-determination. Throughout this project and the thesis, there have been several methodologies that have been essential for me as a researcher, such as practice-based research and reflective practice. In this thesis, I have concluded that when facilitating children's co-determination, it is fundamental to use different methods so that the children can express themselves in the best possible way. This is because children are different and need a variation of tools to best communicate their thoughts and ideas. It is also beneficial to use the children's interests when working with co-determination. This can both engage and motivate the children in the process. In addition to this, I have seen that my facilitating role as a theater teacher has been essential for the children's co-determination. One needed to create a safe space and encourage good relationships that in turn would help give the children self-confidence, courage and security to come up with their own thoughts and ideas.