Regulatory Impact on Credit Card Debt Repayment: The Roles of Behavioral Finance and Liquidity Constraints

Abstract

I denne oppgaven undersøker vi effekten av «Forskrift om fakturering av kredittkortgjeld mv.» fra 2017 på forbrukernes tilbakebetalingsatferd. Reguleringen gjorde at finansforetak ved betalingshenvendelser skal angi størrelsen på samlet utestående kreditt som foreslått beløp for en betalingstransaksjon, i stedet for minimumsbeløpet, slik det var før. Vi undersøker innvirkningen ved hjelp av et omfattende datasett med 22,567,695 observasjoner fordelt på 701,488 unike kredittkortkontoer over en åtteårsperiode fra 2015 til 2022. Funnene viser en betydelig endring i tilbakebetalingsatferden etter reguleringen. Den gjennomsnittlige tilbakebetalingsraten økte med 5.58 poeng, som indikerer innflytelse fra «anchoring bias». Andelen minstebetalinger falt med over 52%, mens maksimale betalinger (nedbetaling av totalt utestående) økte med nesten 27%, som stemmer overens med konseptet «default effect». Vi identifiserte distinkte juni- og desember-effekter, noe som tyder på en grad av likviditetsbegrensninger på tilbakebetalingsatferd. Studien presenterer sterke empiriske bevis på at eksterne regulatoriske tiltak og sesongmessige likviditetsbegrensninger kan påvirke kredittkorttilbakebetalinger betydelig. Imidlertid finner vi variasjon i størrelsen av reguleringens effekt på tvers av forskjellige forbrukergrupper, som tyder på at individspesifikke faktorer spiller en betydelig rolle. Undersøkelsene viser at forskriftsendringen har anvendt atferdsøkonomiske prinsipper til å «nudge» forbrukere mot bedre tilbakebetalingsatferd, og dermed fremme ansvarlig kredittkortbruk.

This research presents an in-depth investigation of the 2017 Norwegian credit card regulation's effect on consumer repayment behaviors. The regulation mandated financial institutions to specify the total outstanding credit as the default payment amount rather than the minimum payment requirement. We examine its impact using a comprehensive dataset of 22,567,695 observations across 701,488 unique account holders over an eight-year period from 2015 to 2022. The findings show a significant shift in the repayment behaviors post-regulation. The average repayment ratio increased by 5.58 points, evidencing the influence of the anchoring bias. The proportion of minimum payments decreased by over 52%, while maximum payments increased by nearly 27%, aligning with the default effect. We also noted distinct June- and December effects, implying the presence of liquidity constraints on repayment behaviors. The study offers strong empirical evidence that external regulatory measures and seasonal liquidity constraints can significantly influence credit card repayment behaviors. However, we found variations in the magnitude of the regulation's effect across different consumer groups, indicating the influence of individual-specific factors. In conclusion, the 2017 Norwegian credit card regulation has successfully employed behavioral finance principles to nudge consumers towards better repayment behaviors, thereby promoting responsible credit use.