Overgangen mellom poliklinisk rehabilitering og hverdagsliv - Erfaringer og forventninger hos personer med muskel- og skjelettplager
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3076318Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Muskel- og skjelettplager er en av tidens hyppigste årsaker for behandling i helsetjenesten. Plager i nakke og rygg er forbundet med redusert livskvalitet, funksjonstap og smerter. Personer med muskel- og skjelettplager utgjør en stor gruppe i Norge. Muskel- og skjelettplager illustrerer et folkehelseproblem på grunnlag av de individuelle påkjenningene, og kostnadene i samfunnet. Det er mange som deltar på samme eller lignende behandlingstilbud flere ganger, og det er lite kunnskap om hvordan personer opplever overgangen fra behandling til hverdag. Helsevesenet bør avklare forventninger og regler for samarbeid og oppfølging, på tvers av tjenester for å sikre en god overgang.
Hensikten med masteroppgaven er å undersøke hvilke erfaringer personer med muskel- og skjelettplager sitter igjen med etter behandling, samt hvilke forventninger de har til overgangen til hverdagslivet. Dette er en kvalitativ studie hvor ti individuelle intervjuer er gjennomført. Deltakerne har deltatt på et poliklinisk behandlingstilbud for langvarig muskel- og skjelettplager, med spesielt fokus på nakke og rygg. Intervjuene ble analysert ved refleksiv tematisk analyse.
Resultatene i studien viser at deltakerne hadde ulike forventninger til innhold og utforming av behandlingstilbudet de deltok på. De satt igjen med flere positive erfaringer, hvor den mest fremtredende var dialog og erfaringsutveksling med andre med liknende plager. Informasjonsflyten fra fagpersoner i forkant av behandling og før overgangen til hverdagen var varierende. Etter endt behandling opplevde studiedeltakerne økt bevisstgjøring på prioriteringer, tilrettelegging, samt tilpassing av trening og aktivitet til egen situasjon for å mestre hverdagen bedre. Oppfølging i etterkant av behandling kom frem som et udekket behov for å forsikre forbedring i hverdagen. Også egen innsats i å opprettholde fysisk aktivitet og jobbe mot egne mål trekkes frem som fokusområder for overgangen til hverdagen.
Forventningsavklaring i forkant av behandling, samt utprøving av kunnskap underveis i behandlingsforløpet, kan øke videreføringen av verktøy ved overgangen til eget hverdagsliv etter poliklinisk behandling. Erfaringsutveksling med pasienter i liknende situasjon, samt samarbeid med helsepersonell kan også bidra til en god overgang til hverdagslivet, for personer med muskel- og skjelettplager. Musculoskeletal disorders are one of the most frequent reasons for treatment in the health service. Neck and back problems are associated with reduced quality of life, loss of function, and pain. People with musculoskeletal disorders make up a large group in Norway. Musculoskeletal disorders illustrate a public health problem based on individual strain and societal costs. Many people participate in the same or similar treatment several times and do not manage everyday life transitions. The healthcare system should clarify expectations and rules for collaboration and follow-up, across services to ensure a good transition.
The purpose of the master's thesis is to investigate what experiences people with musculoskeletal disorders are left with after treatment, as well as what expectations they have for the transition to everyday life. This is a qualitative study where ten individual interviews have been conducted. The participants have taken part in an outpatient treatment offer for long-term musculoskeletal problems, with a particular focus on the neck and back. The interviews were analyzed by reflexive thematic analysis.
The results of the study show that the participants had different expectations regarding the content and design of the treatment offer they attended. They were left with several positive experiences, the most prominent of which was dialogue and exchange of experiences with others with similar ailments. The information flow from professionals before treatment and before the transition to everyday life was variable. After finishing the treatment, the study participants experienced an increased awareness of priorities, arrangements, and adaptation of training and activity to their situation to cope better with everyday life. Follow-up after treatment appears as an unmet need to ensure improvement in everyday life. One's efforts in maintaining physical activity and working towards one's own goals are also highlighted as focus areas for the transition to everyday life.
Clarifying expectations in advance of treatment, as well as testing knowledge during treatment, can increase the continuation of tools during the transition to one's own everyday life after outpatient treatment. Exchange of experience with patients in a similar situation, as well as cooperation with healthcare personnel, can also contribute to a good transition to everyday life for people with musculoskeletal problems.