En filosofisk vandring med objektivitet og erfaring som anliggende

Abstract

I denne bacheloroppgaven har jeg undersøkt om det gir mening å snakke om objektivitet i erfaring, uten å anta det gitte. Dette krevde i første omgang at jeg avgrenset hva objektivitetsbegrepet ikke skulle forstås som, hvilket ble gjort gjennom å undersøke begrepets filosofihistoriske kontekst, satt i sammenheng med forpliktelsene metafysiske realisme har til begrepet om objektivitet. Deretter gjorde jeg noen betraktninger rundt hvorfor jeg vil hevde at objektivitet bør anses å være viktig, samt hvordan pragmatismen som metodikk kan sies å være relevant for oppgavens anliggende. Videre redegjorde jeg for Richard Rortys avvisning av objektivitet, hvor jeg tok for meg to ulike tolkninger rundt hva som kan ha vært kilden til denne avisningen, hvor jeg kom frem til at hans holdning til objektivitet blant annet kan sies å komme av hans mistillit til det gitte. Neste ståsted som ble redegjort for var en egen tolkning av William James’ radikale empirisme og funksjonalistiske teori om bevissthet, hvor den sistnevnte delen hovedsakelig støtter seg på Steven Levines tolkninger. I diskusjonsdelen anså jeg noen av problemene med å bruke Rortys ståsted rundt oppgavens tematikk, blant annet grunnet hans reduktive syn på erfaring. Jeg argumenterte også for at Rorty mistet poenget på det punktet at objektivitetsbegrepet er noe man, med James, kan finne igjen i erfaring. Her vil jeg anvende ståstedene til John McDowell og Levine som belegg for tolkningen jeg har gjort av James. Mot slutten av oppgaven gransket jeg tolkningen min av James opp mot McDowell og Levine, men også dets svakheter og problemer. Avslutningsvis konkluderte jeg, at lar seg vanskelig gjøre å utelukke det gitte, når det gjelder å gi mening til objektivitet i erfaring. Likevel vil det å redusere det objektive til det gitte gjøre mer harme enn gode. Objektivitetsbegrepet kan berikes i erfaring, ved at man setter det i sammenheng med en måte å takle/begripe ens omstendigheter. Et eksempel på dette kan være at begrepet kan hjelpe en å takle tings tilstede- og fraværende eksistens utenfor ens perseptuelle omsyn, i kraft av tidens opplevelse som glidende overganger.

In this bachelor's thesis, I have investigated whether it makes sense to talk about objectivity in experience without assuming the given. This initially required me to delimit what the concept of objectivity should not be understood as, which was done by examining the philosophical-historical context of the concept in relation to the commitments metaphysical realism has to the concept of objectivity. Then, I made some considerations as to why I would argue that objectivity should be considered important and how pragmatism as a methodology can be relevant to the concerns of the thesis.

Furthermore, I explained Richard Rorty's rejection of objectivity, where I discussed two different interpretations of what may have been the source of this rejection, and I concluded that his attitude towards objectivity can, among other things, be attributed to his mistrust of the given.

The next standpoint that was presented was an independent interpretation of William James' radical empiricism and functionalist theory of consciousness, with the latter part primarily relying on Steven Levine's interpretations.

In the discussion, I considered some of the problems with using Rorty's standpoint when it comes to the topic of the thesis, partly due to his reductive view of experience. I also argued that Rorty missed the point that objectivity, with James, is something that exists in experience. Here, I will use the perspectives of John McDowell and Levine as support for the interpretation I have made of James. Towards the end of the thesis, I examined my interpretation of James in relation to McDowell and Levine, as well as its weaknesses and problems.

In conclusion, I found that it is difficult to exclude the given when it comes to giving meaning to objectivity in experience. However, reducing objectivity to the given would do more harm than good. The concept of objectivity can be enriched in experience by relating it to a way of dealing with/grasping one's circumstances. An example of this is that the concept can help one deal with the presence and absence of things outside one's perceptual considerations, through the experience of time as a continuous transition.