Ungdom i ettervern og overgangen til voksenlivet

Abstract

Ungdom i ettervern og overgangen til voksenlivet. Tema har interessert meg lenge, og jeg har valgt dette for å styrke egen kunnskap om ungdom i ettervern. I løpet av min praksisperiode har jeg blitt mer bevisst på hvor viktig ettervern er, for å sikre at ungdom får den bistand de trenger, har krav på, og som svarer til den kvalitet som regelverket skal sikre dem. Problemstillingen som drøftes er: «Hvilke opplevelser og erfaringer har ungdom i møte med ettervern og overgangen til voksenlivet? Klarer barnevernet sammen med ungdom å skape en trygg og god overgang til voksenlivet?» Jeg har benyttet litteraturstudie, som innebærer at stoff hentes fra eksisterende litteratur og forskningsmateriale. Funn viser at ungdoms opplevelser og erfaringer i møte med ettervernet er preget av manglende eller mangelfulle relasjoner. Dette fordi det er vanskelig å etablere relasjoner og at disse ikke varer på grunn av endringer i personale, eller at ungdommene kvier seg for å knytte seg til stadig «nye» mennesker. Disse ungdommene møter samfunnet uten de generelle forutsetninger som andre ungdommer har. De er gjerne stigmatiserte og oppfatter seg selv annerledes andre oppfatter dem. I møte med NAV opplever de et brudd i relasjonene fra barnevernet. NAV har ikke systemer som møter omsorgsbehovet, og har heller ikke nødvendig kunnskap for å forstå ettervernsungdom. Det oppleves som et positivt tiltak at ungdommen kan fortsette å bo i institusjon eller fosterhjem etter myndighetsalder. I teorien er det ikke uoverkommelig for barnevernet å skape en trygg og god overgang til voksenlivet, men det krever en bevisstgjøring på hva ungdommen trenger, og hvordan de opplever ettervernstiltakene. «Tid» en viktig faktor. «Tid» kan omfatte økte ressurser, være flere fagpersoner, kompetanseløft og politiske og økonomiske føringer. Det er min oppfatning av dersom disse forutsetningers er på plass har vi større muligheter for å lykkes.

Young people in aftercare and the transition to adulthood. The topic has interested me for a long time, and I have chosen this to strengthen my own knowledge. During my internship period, I have become more aware of how important aftercare is, to ensure that young people get the assistance they need and that corresponds to the quality are supposed to guarantee them. The issue under discussion is. "What experiences do young people have when faced with aftercare and the transition to adulthood? Can the child welfare service, together with young people, create a safe and good transition to adulthood?" I have used literature study. Findings show that young people's experiences in dealing with aftercare are characterized by missing or defective relationships. It is difficult to establish relationships that do not last due to changes in staff and connect with constantly "new" people. These young people face society without the general assumptions that other young people have. They are often stigmatized and perceive themselves differently than others perceive them. In the meeting with NAV, they experience a breach in the relations from the child welfare services. NAV have no systems that meet the care needs, nor does it have the necessary knowledge to understand post-care youth. It is seen as a positive measure that young people can continue to live in an institution or foster home after reaching the age of 18. In theory, it`s not prohibitive for child protection to create a safe and good transition to adulthood, it requires an awareness of what young people need, and how they experience the aftercare measures. "Time" an important factor. "Time" can include increased resources, more professionals, increased competence and political and economic guidance. It is my opinion that if these prerequisites are in place, we have a chance of success.