Den losjerende kvinnen i Trondheim 1801: Losjerende kvinners levevei, bakgrunn og bosted i Trondheim i 1801

Abstract

Temaet for denne forskningsoppgaven er losjerende kvinner som ble registrert i Trondheim i 1801-tellingen. Målet for oppgaven er å undersøke hvem disse kvinnene var, hva de arbeidet med, hvor de bodde og hvem de bodde sammen med. Dette for å kunne si noe om gruppens sosioøkonomiske bakgrunn og muligheter. Losji i Norge ved inngangen av 1800-tallet har vært lite utforsket som et selvstendig tema, spesielt i de største norske byene. Jeg har analysert folketellingen fra 1801 og ser på hvordan kvinner er beskrevet, kategorisert og behandlet. Jeg har da kommet frem til at losjerende kvinner var en sammensatt gruppe av ulike kvinner, med ulike bakgrunner, økonomiske muligheter og leveveier. Disse kvinnene bodde også på ulike steder i byen, noe som reflekterte både deres sosiale bakgrunn og byens sosialt delte bomønster.

The theme for this thesis is female tenants/lodgers that was registered in the 1801 census in Trondheim. The aim is to research who these women were, what did for work, where they lived and who the lived with, to say something about the groups social-economical background and opportunities. Renting in Norway at the beginning of the 19th century has not been given much attention as an independent theme, particularly in the biggest Norwegian cities. Through analysing the census from 1801 and examine how women are describes, categorised and treated, I have concluded that renting women was a compound group of different women, with different backgrounds, economic opportunities, and livelihood. These women also lived in different locations in the city, something that reflects their social background and the city’s socially divided pattern of living.