Et nytt kapittel i Norges samarbeid med EU
Description
Full text not available
Abstract
Denne oppgaven tar for seg endring i Norges sikkerhetspolitikk mot økt samarbeid med EU, illustrert gjennom norske myndigheters beslutning om å delta i det Europeiske Forsvarsfondet (EDF). Dette undersøkes gjennom problemstillingen; hvorfor deltar Norge i EDF? På bakgrunn av en kvalitativ nærlesning av statsdokumenter søker oppgaven å belyse hva som formet beslutningen. Dette vil bli undersøkt i lys av prosessen som fant sted og statsdokumentenes innhold. Assistert av relevant teori om beslutningslogikker konkluderer oppgaven med at det var flere faktorer som bidro til Norges beslutning om å slutte seg til EDF, henholdsvis (1) endringer i det globale sikkerhetslandskapet, (2) forfølgelse av nasjonale interesser og (3) NATO fellesskapets plikter. Overordnet avdekker oppgaven at beslutningen om å delta i EDF i hovedsak bærer preg av konsekvenslogikk. This thesis explores the shifts in Norway’s security policy towards greater collaboration with the EU, illustrated through Norwegian authorities’ decision to participate in the European Defence Fund (EDF). This is examined through the research question: Why does Norway participate in EDF? Drawing on a qualitative close reading of state documents, the thesis seeks to understand the factors that influenced this decision. By examining both the decision-making process and the content of the selected state documents, and further applying relevant logics of decision-making. The paper reveals that there were several factors that contributed to Norway’s decision to participate in EDF. Respectively (1) changes in the global security landscape, (2) pursuit of national interests, and (3) NATO community duties. Overall the thesis concludes that the decision to participate in EDF is primarily characterized by a logic of consequence.